Skuffet over Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved et møte blant utenriksministre og andre representanter fra 13 land samt Europakommisjonen i Kirkenes den 11. januar 1993. Møtet fant sted etter norsk initiativ og ble ledet av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

I dag og i morgen skal 20-års jubileet feires i Kirkenes .

• LES OGSÅ: Stort sikkerhetsoppdrag i Øst-Finnmark

Skal fremme samarbeid

Barentssamarbeidets mål er å fremme et bredt samarbeid på tvers av tidligere skiller, med vekt på praktiske tiltak for å fremme alle typer menneskelig kontakt, handel, investeringer og bærekraftig utvikling generelt.

Det er tilsammen 13 fylker eller tilsvarende som deltar i Barentssamarbeidet, nemlig:

Norge: Nordland, Troms, Finnmark
Sverige: Västerbotten, Norrbotten
Finland: Lappland, Norra Österbotten, Kainuu
Russland: Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Nenets, Komi

I tillegg deltar representanter for urfolkene (samer, nenetsere og vepsere) i Barents Regionråd.

Fornøyd

Barentssamarbeidets far Thorvald Stoltenberg er fornøyd med samarbeidet.

– Forventningene er i høyeste grad innfridd når det gjelder folk til folk kontakt og kulturprogrammene. I 1989 var det vel 1000 som krysset grensen, i år ventes det 300.000, så det sier noe om utviklingen av tillit. Målet var jo å endre spenningsområdet til samarbeids- og stabilitetsområde, og det har skjedd.

Likevel medgir han at han nok den gang hadde trodd at man hadde kommet lenger i nærlingslivssamarbeidet.

– Jeg hadde ventet mer på næringslivsområdet og miljøområdet, sier Stoltenberg og nevner at mye viktig har skjedd der når store internasjonale selskap har vist interesse og vært aktive, blant annet innenfor gruvevirksomheten.

Hindringer og engasjement

Da samarbeidet kom i gang, så var det en helt ny måte å samarbeide på og det var noen hindringer på veien, forteller Stoltenberg.

– Fylkene og minoritetene i området kom i sentrum for arbeidet og der møtte vi motforestillinger. Ikke fra de gruppene, men fra folk som var vant til å tenke at internasjonalt arbeid og utenrikspolitikk er kun sentralt drevet.

– Var russerne åpne for samarbeid da du lanserte ideen om å få i stand et samarbeid i Barentsregionen?

– Det kan jeg svare et klart ja på. Jeg snakket med daværende utenriksminister i Russland på et møte og han ble så engasjert og interessert at han kom til Oslo på møte. Han var sterkt personlig engasjert i å få dette til.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Undertegner ny avtale

Utenriksministrene i Norden og Russland undertegnet den såkalte Kirkeneserklæringen i 1993. Erklæringen av 1993 omtaler blant annet urfolkenes interesser og rettigheter, og stiller forbedring av levekårene for urfolkene opp som et særlig mål for Barentssamarbeidet.

– Du var opptatt av at dette samarbeidet skulle bli en brobygger mellom samene på Nordkalotten og russisk side da dere tegnet Kirkeneserklæringen for 20 år siden. Har det skjedd?

– Ja, i den forstand at det er tettere minoritetssamarbeid i dag enn det noen gang har vært. Det er klart at den stadig kan bli bedre, men det er en del av en prosess.

På 20-årsjubileet i Kirkenes i disse dager vil det bli vedtatt en ny Kirkenes-erklæring med vekt på økonomisk vekst og ansvarlig miljøforvaltning på tvers av grensene i nord.

– Jeg ville lagt vekt på å utvikle det samarbeidet som er i gang. Det viktige er at det er en møteplass, sier Thorvald Stoltenberg.

– Blåser kaldere vinder i dag

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga var i Kirkenes da Kirkenes-erklæringen ble undertegnet i 1993.

– Det var store diskusjoner blant samene hvorvidt vi skulle undertegne erklæringen og være med på den, men jeg så det sånn av vi ikke kunne la være å være med på de møtene og kontaktene som ble etablert politisk.

Magga hadde store forventninger til samarbeidet, men ser i ettertid at det ikke er helt samsvar mellom forventningene og det som har skjedd.

– Jeg må nok si at jeg er skuffet. Det så veldig bra ut og det utviklet seg positivt i mange år, men i dag ser jeg at den forventning vi hadde om at dette skulle vedvare og fortsette å utvikle seg, det har ikke skjedd. Det er kaldere vinder som blåser i dag og jeg er veldig skuffet over at det også gjelder Norge, for Norge har stått i spissen for utviklingen av arbeidet med urfolkssaker.

– Motarbeidet og mistenkeliggjort

Han sier at det blant annet ikke skjedd noe på rettighetssiden utover det som allerede som lå i kortene i Norge.

– Verken i Finland, Sverige og Russland har man kommet lenger i utviklingen av helt konkrete bestemmelser om hvordan man skal håndtere urfolkssaker og spesielt inngrep i urfolksområder når det gjelder gruvedrift og utvinning av olje og gass, sier Magga og legger til:

– Når man dertil opplever at urfolksorganisasjoner på russisk side blir direkte motarbeidet og mistenkeliggjort, er det virkelig ille.

• LES OGSÅ: Russiske myndigheter nedlegger urfolksorganisasjon
• LES OGSÅ: – Vanskelig situasjon
• LES OGSÅ: – Russland tråkker på sine urfolk