Hopp til innhold

Skuespillere leste fra rapporten: – Noen roller er viktigere enn andre

Da en 700-siders rapport skulle leses høyt, mente teatersjefen det var viktig å ha kjente fjes blant leserne. Derfor inviterte han kjente norske skuespillere til Nationaltheatret.

Cengiz Al

FORNØYD: Skuespilleren Cengiz Al er takknemlig for muligheten til å lese fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble overlevert til Stortinget 1. juni.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

I mer enn 30 timer i strekk leste flere fra en rapport om fornorsking som kom forrige uke.

Kvääniteatteri, det kvenske teatret, sammen med Nationaltheatret, inviterte både kunstnere, politikere, samfunnsaktører, representanter fra ulike institusjoner, og personer i alle aldre til scenen, for å bidra i lesedugnaden på over 700 sider.

Enkelte representanter hadde verken tilhørighet til de ulike minoritetene som kommisjonsarbeidet omfatter, eller til arbeidet i seg selv.

– Prioriterte dette

Skuespiller Cengiz Al (25), kjent fra TV-serien Skam og som prinsen i den nyinnspilte filmen Tre nøtter til Askepott fra 2021, var en av programmets lesere.

Inn på Nationaltheatret kommer Cengiz gående men en koffert. Han forteller at opplesningen av rapporten er noe han virkelig har prioritert.

– Jeg kommer rett fra Stavanger og flyplassen til scenen her på Nationaltheatret for å lese. Dette er noe jeg virkelig ønsket å være med på, og prioriterte, sier skuespilleren.

Cengiz Al

Cengiz Al spilte prinsen i den norske nyinnspillingen av eventyrfilmen Tre nøtter til Askepott fra 2021.

Foto: Nordisk Film

Hvilket forhold har du til ordet fornorskning?

– Da jeg var liten og foreldrene mine snakket tyrkisk til meg, ble jeg alltid flau og ville kun snakke norsk. Det er kanskje ikke relaterbart til fornorskningspolitikken, men som flerkulturell, tror jeg noen følelser er sammenlignbare.

Nervøs

Det var flere kjente skuespillere fra TV-skjermen, som bidro i opplesningen.

Sjur Vatne Brean (23) har medvirket i flere teaterforestillinger, filmer og TV-serier, og er godt kjent fra NRK sin TV-serie Rådebank fra 2020–2021.

Sjur Vatne Brean

Den unge skuespilleren Sjur Vatne Brean spilte Sivert i TV-serien Rådebank.

Foto: Helene Kjærgaard / TV 2

Sjur forteller at han i forkant av opplesningen var veldig nervøs.

– Som skuespiller er det alltid noen roller som føles viktigere enn andre, og det å lese opp fra en rapport som har en så stor betydning for mange, fikk meg til å innse alvoret i det.

Deler av rapporten Sjur leste opp, omhandlet Kautokeino-opprøret.

Kjenner du selv til historien du leste opp?

– Ja men absolutt ikke godt nok. Å lese opp deler av historien hadde en stor påvirkning på meg, og jeg føler jeg forstår mye mer nå.

– Trenger sånne som Cengiz

Teatersjef for Kvääniteatteri, Frank Jørstad, er én av flere som har hatt ansvar for å invitere ulike representanter til lesedugnaden.

– For oss var det viktig med representasjon fra hele landet, da det er et nasjonalt prosjekt, som også har fått navnet «Norge lytter – En scenisk lesning av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport», understreker Jørstad.

Frank Jørstad

Teatersjef for Kvääniteatteri, Frank Jørstad.

Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK

Teatersjefen forteller at befolkningen også må kunne kjenne igjen leserne for å lytte.

– For at majoritetsbefolkningen skal føle at de er en del av dette, må man ha personer folk kan ha en tilknytning til, og da trenger vi sånne som Cengiz, som er et kjent ansikt for mange, avslutter Jørstad.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.