– Jeg liker å lese bøker, fordi det åpner en helt ny verden for meg. Det hadde også vært artig å lære å skrive mer kreativt selv. Da kan jeg nemlig skrive om det jeg er opptatt av og lage mitt eget univers, sier 8.-klassingen Soffá Solbakk Anti (13).
Klassekameraten Kristin Tvare (14) er helt enig.
– Det er spennende å lære hvordan vi kan bli bedre til å skrive, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ikke helt som andre bibliotek
Vi befinner oss på Biblioteket i Tanabru. Bibliotekrommet her er spesielt og gir en litt annerledes atmosfære.
Akkurat i det du entrer biblioteket vil det kanskje se ut som et hvilket som helst bibliotek, men ganske snart vil det fortone seg som en mellomting mellom en sportsforretning og en bokhandel.
Her er det reoler med masse bøker, men innimellom og langs reolene ligger det snøbrett, langrennsski, skistaver, akebrett, skøyter og ryggsekker oppstilt.
På biblioteket kan du nemlig
for turer ute i naturen, skiløypa eller alpinbakken.– Vi har lenge ønsket å få større aktivitet her på biblioteket. Mer aktivitet vil få flere til å lese mer bøker. Nå har vi fått midler for å få noen forfattere til å holde kurs i kreativ skrivning for ungdom og det er vi veldig glade for, sier biblioteksjef Ragnhild Måsø.
Nasjonalbiblioteket bevilget i desember i fjor
som støtte til flere prosjekter. Et av prosjektene er skriveopplæring for ungdom.- Les også:
- Les også:
En forfatter og en tegneserietegner
Biblioteket arrangerer skriveopplæringen i samarbeid med skolene i kommunen. De som er hentet inn for å stimulere 8.- og 9.-klassingene i kreativ skrivning er tegneserietegneren Runar Balto fra Karasjok og forfatteren Jens Martin Mienna fra Kautokeino.
– Det er litt av en utfordring å få unge mennesker til å tenke kreativt i skriveprosessen i en slik setting. Gruppene er ofte forholdsvis store. Det kan til tider være en god del støy og på skolen sitter elevene veldig ukomfortabelt på trestolene og ved trepultene sine, men denne utfordringen må vi ta, sier Mienna.
Jens Martin Mienna (41) arbeider til daglig som lærer i hjembygda Kautokeino. Han har tidligere skrevet en rekke bøker for barn og ungdom.
I sin nye ungdomsbok «In muital» (Jeg forteller ikke) tar han opp de ødeleggende konsekvensene mobbing har for de som utsatt for det. Forfatteren ønsker også at boka leses av foreldre, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom.
– Når jeg selv setter meg ned for å skrive, så sitter jeg alltid veldig komfortabelt. Jeg sitter enten på en god stol eller en sofa og da legger jeg beina på bordet for å føle en indre ro. Ideelt sett burde elevene også få muligheten til å skrive i de samme omstendighetene, sier Mienna.
– Lært mye av ungdommene
Runar Balto (47) regnes som den ledende tegneserietegneren i Sápmi. Karasjokingen startet sin karriere på 1990-tallet med tegneserien «Sápmi» i den samiske avisa Min Áigi.
For folk som behersker nordsamisk skriftlig ble «Šeriffa» (Sheriffen), «XHM», «Ártegis Máhtte» (Rare Mathis), «Bisma» kjente figurer.
I dag finnes «Sápmi tegneserie» på samisk i avisa Ávvir og på norsk i avisa Ságat. Nå er den dørgende late «Hilmar» en av hovedfigurene. Hans store ambisjon i livet er å starte et nytt og bedre liv med trening og bedre kosthold.
Hilmars gneldrete kone «Biret Iŋgá» prøver hele tiden etter beste evne å oppmuntre gubben sin til et aktivt liv. Hilmars store fiende, sofaen, ser samtidig ut til å være en mektig fiende som er bortimot umulig å bekjempe.
Runar Baltos tegneserie ble i fjor vår i en norsk nettside
i Norge.I forfjor gav han ut det satiriske
(Vår verden) gjennom det samiske forlaget Davvi Girji.– Jeg har selv lært utrolig mye av å være sammen med ungdommene. Mange av dem er full av humor og gode ideer til nye tegneseriestriper. Jeg håper at jeg også har klart å stimulere dem til å jobbe med kreative ting i livet, sier Balto.
Balto sier at han etter samtykke fra elevene det gjelder og læreren deres vil lage ferdige striper etter elevenes idè, og disse stripene vil bli utgitt både på samisk og norsk i avisene.
Skrivekurset i Tanabru startet på torsdag og avsluttes i dag. Det er meningen at ungdommene til høsten skal fortsette med prosessen de nå har begynt med.