Hopp til innhold

Skriveopplæring blant bøker og ski

Biblioteket i Tana har gått i bresjen for å lære ungdommen i bygda å skrive kreativt. Godt kvalifiserte krefter skal hjelpe de unge med å komme i gang.

Jens Martin Mienna

Lærer og forfatter Jens Martin Mienna har holdt kurs i kreativ skriving på biblioteket i Tanabru.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg liker å lese bøker, fordi det åpner en helt ny verden for meg. Det hadde også vært artig å lære å skrive mer kreativt selv. Da kan jeg nemlig skrive om det jeg er opptatt av og lage mitt eget univers, sier 8.-klassingen Soffá Solbakk Anti (13).

Klassekameraten Kristin Tvare (14) er helt enig.

– Det er spennende å lære hvordan vi kan bli bedre til å skrive, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kristin Tvare og Soffá Solbakk Anti

Elevene Kristin Tvare (14) og Soffá Solbakk Anti (13) synes det er spennende å lese bøker.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ikke helt som andre bibliotek

Vi befinner oss på Biblioteket i Tanabru. Bibliotekrommet her er spesielt og gir en litt annerledes atmosfære.

Akkurat i det du entrer biblioteket vil det kanskje se ut som et hvilket som helst bibliotek, men ganske snart vil det fortone seg som en mellomting mellom en sportsforretning og en bokhandel.

Ragnhild Måsø

Biblioteksjef Ragnhild Måsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Her er det reoler med masse bøker, men innimellom og langs reolene ligger det snøbrett, langrennsski, skistaver, akebrett, skøyter og ryggsekker oppstilt.

På biblioteket kan du nemlig Start skituren fra biblioteket for turer ute i naturen, skiløypa eller alpinbakken.

– Vi har lenge ønsket å få større aktivitet her på biblioteket. Mer aktivitet vil få flere til å lese mer bøker. Nå har vi fått midler for å få noen forfattere til å holde kurs i kreativ skrivning for ungdom og det er vi veldig glade for, sier biblioteksjef Ragnhild Måsø.

Nasjonalbiblioteket bevilget i desember i fjor 100.000 kroner til Tana bibliotek som støtte til flere prosjekter. Et av prosjektene er skriveopplæring for ungdom.

En forfatter og en tegneserietegner

Biblioteket arrangerer skriveopplæringen i samarbeid med skolene i kommunen. De som er hentet inn for å stimulere 8.- og 9.-klassingene i kreativ skrivning er tegneserietegneren Runar Balto fra Karasjok og forfatteren Jens Martin Mienna fra Kautokeino.

Jens Martin Mienna

Jens Martin Mienna viser sine nyeste bok «In muital».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er litt av en utfordring å få unge mennesker til å tenke kreativt i skriveprosessen i en slik setting. Gruppene er ofte forholdsvis store. Det kan til tider være en god del støy og på skolen sitter elevene veldig ukomfortabelt på trestolene og ved trepultene sine, men denne utfordringen må vi ta, sier Mienna.

Jens Martin Mienna (41) arbeider til daglig som lærer i hjembygda Kautokeino. Han har tidligere skrevet en rekke bøker for barn og ungdom.

I sin nye ungdomsbok «In muital» (Jeg forteller ikke) tar han opp de ødeleggende konsekvensene mobbing har for de som utsatt for det. Forfatteren ønsker også at boka leses av foreldre, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom.

– Når jeg selv setter meg ned for å skrive, så sitter jeg alltid veldig komfortabelt. Jeg sitter enten på en god stol eller en sofa og da legger jeg beina på bordet for å føle en indre ro. Ideelt sett burde elevene også få muligheten til å skrive i de samme omstendighetene, sier Mienna.

– Lært mye av ungdommene

Runar Balto (47) regnes som den ledende tegneserietegneren i Sápmi. Karasjokingen startet sin karriere på 1990-tallet med tegneserien «Sápmi» i den samiske avisa Min Áigi.

For folk som behersker nordsamisk skriftlig ble «Šeriffa» (Sheriffen), «XHM», «Ártegis Máhtte» (Rare Mathis), «Bisma» kjente figurer.

I dag finnes «Sápmi tegneserie» på samisk i avisa Ávvir og på norsk i avisa Ságat. Nå er den dørgende late «Hilmar» en av hovedfigurene. Hans store ambisjon i livet er å starte et nytt og bedre liv med trening og bedre kosthold.

Hilmars gneldrete kone «Biret Iŋgá» prøver hele tiden etter beste evne å oppmuntre gubben sin til et aktivt liv. Hilmars store fiende, sofaen, ser samtidig ut til å være en mektig fiende som er bortimot umulig å bekjempe.

Runar Balto

Runar Balto viser en skisse til en ny stripe.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Runar Baltos tegneserie ble i fjor vår i en norsk nettside topprangert blant 1.538 nettegneserier i Norge.

I forfjor gav han ut det satiriske tegneseriealbumet «Min máilbmi» (Vår verden) gjennom det samiske forlaget Davvi Girji.

– Jeg har selv lært utrolig mye av å være sammen med ungdommene. Mange av dem er full av humor og gode ideer til nye tegneseriestriper. Jeg håper at jeg også har klart å stimulere dem til å jobbe med kreative ting i livet, sier Balto.

Balto sier at han etter samtykke fra elevene det gjelder og læreren deres vil lage ferdige striper etter elevenes idè, og disse stripene vil bli utgitt både på samisk og norsk i avisene.

Skrivekurset i Tanabru startet på torsdag og avsluttes i dag. Det er meningen at ungdommene til høsten skal fortsette med prosessen de nå har begynt med.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK