Hopp til innhold

Skrikende behov for lærere – foreslår stipend på 200.000 per år

Prekær mangel på lulesamiske lærere gjør at Sametinget åpner for å bruke tospråklighetsmidler til stipend. Målet er å lokke flere til å bli lulesamiske lærere.

Paul Gælok underviser

Lærer i Tysfjord, Paul Gælok, understreker at det nærmest er ingen som kan overta når flere snart blir pensjonister.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Den prekære situasjonen når det gjelder rekruttering av lulesamiske lærere gjør at Sametinget åpner for bruk av tospråklighetsmidler til stipend for lærerstudenter.

Det kom fram på et dialogmøte i går i regi av Fylkesmannen i Nordland.

Målet med møtet var å fokusere på den kritiske lærersituasjonen blant lulesamisktalende.

– Vi mangler lærere nå, og om noen få år er flere av oss i den alderen at vi blir pensjonister. Og sånn som det ser ut nå er det omtrent ikke noen med kompetanse som kan overta, sier lærer Paul Gælok ved Drag skole i Tysfjord.

Lars Filip Paulsen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen vil åpne for å gi penger til lulesamiske lærerstudenter.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Sametingsrådet vil åpne for at tospråklighetsmidler kan brukes til skoler og barnehager, slik at kommunene kan bruke disse til rekruttering, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen i etterkant av dette møtet.

– Skrikende behov

Seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Nordland, Kevin Johansen, bekrefter denne situasjonen, og beskriver den lulesamiske lærersituasjonen som prekær.

– Lærersituasjonen er utfordrende i alle tre samiske språk, men den er helt prekær akkurat nå i lulesamisk.

Det er vesentlig færre lærere i lulesamisk enn i sørsamisk, selv om de har omtrent like mange elever i Norge. Men lulesamisk har bare en tredel av antall lærere sammenlignet med sørsamisk, forklarer Johansen.

– Så det er et skrikende behov for flere lulesamisktalende lærere, og det ser ut til at det behovet bare øker i årene som kommer. Så det er helt avgjørende at man nå klarer å styrke rekrutteringen av lulesamiske lærere.

Kevin Johansen

Kevin Johansen hos Fylkesmannen i Nordland vil få fortgang i å rekruttere nye lærere.

Foto: Sander Andersen / NRK

200.000 per år

Sametingsråd Lars Filip Paulsen åpner for å bruke av Sametingets kommunale språkmidler til det formålet for å avhjelpe situasjonen.

– Det som må gjøres er at Tysfjord kommune setter av 100.000 kroner til et årlig stipend, og fylket tilsvarende sum til kommende lærerstudenter.

Ifølge oppvekstsjef Gunnar Solstrøm i Tysfjord er kommunen i ferd med å lage en rekrutteringsplan som skal til behandling i kommunestyret.

– Dette er jo en fin sak. Får vi dette til er jo det kjærkomment for å få tak i lærere til vår kommune. Jeg vil gå i dialog med fylkeskommunen og Sametinget for å planlegge et slikt fremstøt. Vi må jo prøve å se på hvordan vi kan bruke de midlene. Er det mulig å bruke dem til det formålet, så gjerne det.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.