Hopp til innhold

Nekter å sende barna til skolen

Foreldrene nekter å sende sine skolebarn fra Storjord til Tysfjord. Det betyr fem tomme skolepulter ved skolestarten på mandag.

Storjord Montessoriskole godkjent av Utdanningsdirektoratet

Ungdomsskoleelevene ved Storjord oppvekstsenter møter ikke opp på Drag skole mandag.

Foto: Sander Andersen / NRK

Et enstemmig foreldremøte på Storjord i Tysfjord vedtok i dag tidlig å ikke sende sine elever til skolen på Drag til skolestart mandag, vel én time med buss hver vei.

Foreldrene til ungdomsskoleelevene ved Storjord oppvekstsenter i Tysfjord vil ikke sende sine barn til Drag, selv om der er en løsning på lærerdekningen ved oppvekstsenteret i Storjord.

Tysfjord kommune har gjennom flere utlysningsrunder ikke fått søkere med godkjent lærerkompetanse til Storjord oppvekstsenter ytterst i Tysfjorden. Kommunen bestemte derfor at samtlige 18 elever skulle pendle til Drag. For de som bor lengst unna ville det si en reisestrekning på ca. 5 mil hver vei.

Holder elevene hjemme

Foreldre og innbyggere har de siste ukene jobbet hardt for å prøve å unngå den situasjonen. Foreldrene har selv tatt saken i egne hender, og de har lyktes med å skaffe lærere til alle elevene.

Likevel har kommunen bestemt at oppvekstsenterets fem ungdomsskoleelever må gå på skole på Drag. Men det blir ikke akseptert av foreldrene, som i stedet velger å holde elevene hjemme.

Kristin Kristiansen mener kommunen vil prøve å legge ned skolen uten et politisk vedtak.

Kristin Kristiansen mener kommunen vil prøve å legge ned skolen uten et politisk vedtak.

Foto: PRIVAT

– Vi sender ikke elevene til Drag. Vi har faglig kompetente lærere som kan ta jobben. Kommunen har hele tiden sagt at det ikke skal stå på penger, men nå plutselig så gjør det nettopp det. Så dette aksepterer vi ikke. Det sier leder i Foreldrenes arbeidsutvalg ved Storjord oppvekstsenter, Kristin Kristiansen.

Les: Grunnskoleelever i Storjord i Tysfjord må pendle 40 minutter hver dag til skolen i Drag - NRK Sápmi

– Motvilje i kommunen

Kristiansen mener kommunen egentlig prøver å legge ned skolen administrativt, uten noe politisk vedtak.

– Det skinner gjennom at de vil legge ned hele skolen. Det blir ikke aktuelt. Kommunen gjør ikke noe for å berge skolen. Det er vi selv som har fått tak i de lærerne, understreker Kristiansen.

Kommunedelsutvalgets leder Øyvind Johansen forstår ikke kommunens argumenter med å si at det finnes løsning bare for første til sjuende klasse, mens ungdomsskolen må pendle til Drag.

Øyvind Johansen mener det fra kommunen side mangler vilje for å imøtekomme foreldrenes ønsker.

Øyvind Johansen mener det fra kommunen side mangler vilje for å imøtekomme foreldrenes ønsker.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Lokalsamfunnet på Storjord har funnet løsning fra første til tiende klasse. Dermed stiller vi oss litt uforstående til at det bare blir første til sjuende. Det er jo gjort politiske vedtak for at skolen skal bestå, sier Øyvind Johansen.

Og når vi greier å skaffe kompetente lærere, så er det jo kun én ting å si: og det er det at det ikke er vilje fra kommunens side til å få det gjennomført at alle klasser kan være på Storjord, sier kommunedelsutvalgets leder, Øyvind Johansen.

Forsvarlig undervisning

Ordfører Tor Asgeir Johansen sier kommunen har strukket seg langt for å etterkomme ønskene fra foreldrene.

– Poenget her er at man plutselig sto uten lærere, og dermed måtte alle elevene til Drag. Så kom det et lokalt initiativ som resulterte at første til sjuende kan være på Storjord, sier ordføreren.

Johansen sier at kommunen har gjort veldig mye i dette, og takket dem for initiativet. Men jeg skjønner at noen synes at også ungdomsskolen skal få gå der. Men vi har forankret det inn, og fikk en veldig faglig god og forsvarlig måte å kjøre første til sjuende på.

Ordfører Tor Asgeir Johansen akter å pendle elever til tross for at lærerproblematikken er løst.

Ordfører Tor Asgeir Johansen akter å pendle elever til tross for at lærerproblematikken er løst.

Foto: Sander Andersen / NRK

Lokalt initiativ har resultert i kvalifiserte lærekrefter til ungdomsskoleelevene også. Hvorfor sier ikke kommunen ja til det tilbudet også?

– Det er jo veldig prisverdig, men vedkommende har tilbudt seg på visse forutsetninger. Konklusjonen er at vi må stable opp det vi klarte å få til etter søknader, og vi har jo nemlig ikke noen jobbsøknad fra vedkommende. I tillegg har det har litt med lønnsvilkår og ansettelsesvilkår å gjøre. Det er der det stopper litt også, sier ordføreren uten å gå nærmere inn på det.

Ikke smålig

Ifølge NRK sine beregninger vil vedkommende lærer koste kommunen omtrent 60.000 kroner ekstra i lønnsutgifter over en periode på ti måneder.

Er det ikke smålig fra kommunens side å se på penger når det gjelder undervisning i stedet for å dagpendle elever?

– Jeg liker ikke helt vinklingen din å kalle det smålig. Vi var i en situasjon der hele oppvekstsenteret, unntatt barnehagen var på vei å bli flyttet. Kommunen har hevet seg rundt og gjort en veldig god jobb for å stable på plass et tilbud for første til sjuende. Jeg synes Tysfjord kommune har gjort en god innsats for å få ting på plass.

Se også innslag i Oddasat 31. mai 2013 om samme problemstilling:

Nyheter på samisk

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK