Hopp til innhold

Skiltskandalen: – Ingen vits i å drive heksejakt

– Skandaløst at Vegvesenet har brutt loven i flere tiår ved å unnlate å skilte på samisk, mener sametingspresidenten. – Anser saken som oppklart, svarer myndighetene.

Tom Cato Karlsen

Statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) ser fremover i saken om samiske skilt.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Jeg ser ikke noen grunner til å drive en heksejakt og at noen skal få skylda, sier statssekretær Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen håper, og forventer, at mange steder nå får samiske skilt.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Statens vegvesen lot være å skilte på samisk i 27 år, og mente at kommunene selv måtte be samisk skilting. Dette bryter med loven, erkjente Vegvesenet til NRK tidligere denne uken.

Sametingspresidenten mener at Vegvesenet burde bli gransket.

– Det er skandaløst at staten selv ikke greier å lese og følge sin egen lov. Skiltene må komme opp faderlig fort, krever sametingspresident Vibeke Larsen.

– Ingen poeng

Statssekretæren ser ikke noen poeng i å drive gransking.

– Vegdirektoratet har beklaget og man tar tak i det nå. Så jeg ser liten vits i å drive gransking. Vi rydder opp og får nå på plass stedsnavnene så snart det lar seg gjøre.

– Hvordan er det mulig at Vegvesenet kunne bryte loven i 27 år uten at myndigheten grep inn?

– Departementet sitter ikke å sjekker om Vegvesenet setter opp skilt eller ikke. Det vi skal passe på nå er at man får på plass skiltene.

Karlsen anser saken som oppklart og ferdig.

– Statens vegvesenets regioner har fått beskjed om at praksisen som har vært til nå skal opphøre, og at man skal skilte så snart et stedsnavn er godkjent.

Ingen ekstra penger

Statssekretæren forteller at de har fått beskjed fra Vegvesenet om at skiltene skal på plass så fort som mulig, men vet ikke når.

– Det er litt vanskelig å si og vil bare bli ren gjetting. Det må man nesten høre med Vegvesenet om. Jeg ser ingen grunn til at dette skal ta mer tid enn nødvendig, og de kommer nok til å ordne det så raskt som mulig.

Og Vegvesenet får neppe noen ekstra penger til dette.

– Vegvesenet har egne midler til dette og vil nok finne midler innenfor eget budsjett, forklarer statssekretæren.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad