Hopp til innhold

Skigående reingjeter hylles av sine egne

Ledende reindriftspolitikere sier at Aslak Ole Eira (18) står frem som et bra eksempel for andre reineiere.

Ellinor Marita Jåma og Aslak Ole Eira

NRL-leder Ellinor Marita Jåma (lille bildet) mener at Aslak Ole Eira viser vei for mange reindriftsutøvere.

Foto: Fotomontasje / NRK

Aslak Ole Eira

Aslak Ole Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Forbilledlig og kjempebra. Aslak Ole Eira viser seg som et godt forbilde for andre reineiere. Han viser at det er mulig å ikke alltid være avhengig av motorkjøretøyer for å drive med reindrift, og at det er mulig å gå på ski eller til fots når man gjeter rein, sier leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

I går publiserte NRK en video som viser Aslak Ole Eira i det han gjeter reinen på ski. Dette gjør han for å holde seg i form og fordi han liker å gå på ski.

– Jeg har jo kjørt litt med skuteren, men jeg synes det er så fint å gå på ski når været er bra, forklarer Eira.

Jåma sier at flere reineiere gjerne kunne ha prøvd dette i visse perioder av året.

– Hvis man er ved god helse og i bra form, slik som Aslak Ole, så er det fullt mulig å gjennomføre dette hvis forholdene ligger tilrette for det, sier Jåma.

Men noen steder vil vel bratte fjellknauser og andre naturforhold sette hindringer for noe slikt?

– Det stemmer. Det er mulig bare å gjennomføre noe slikt der forholdene ligger tilrette for det, understreker Jåma.

– Et bra alternativ til motorisert ferdsel

For samene er Aslak Ole mest kjent for sine prestasjoner i skiløypa, spesielt for hans glimrende form under fjorårets Arctic Winter Games. Der ble det ny samsk gullrekord med tretten gull, fem sølv og seks bronse.

Av disse medaljene tok Aslak Ole tre gull og en bronse.

I fjor var Eira en av de som fikk Sametingets idrettsstipend.

Juhan Danel Gaup i Karasjok er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbunds ungdomsutvalg (NRLU).

Også han hyller sin sambygding Aslak Ole Eira. Han mener skigåing er et bra alternativ til motorisert ferdsel.

Juhan Danel Gaup

NRLU-leder Juhan Danel Gaup.

Foto: Privat

– Jeg har med glede sett reportasjen og videoen på internett. Jeg håper dette vil være med på å stimulere flere til å gå på ski under reingjeting, sier Gaup.

Hva vil dere i NRLU gjøre for å få flere til å gå på ski eller bruke beina mer under reingjeting?

– Vi kan vel ikke gjøre så mye annet enn å anmode folk om å gå mer på ski eller å bruke beina, svarer Gaup.

Vil du følge Aslak Ole Eiras eksempel?

– Nei, dessverre. Det kan jeg ikke. Kroppen min vil ikke tåle det. Jeg skadet nemlig den ene skuldra da jeg for tre år siden i dårlig vær kjørte utfor et ti meter høyt stup, forklarer Gaup.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK