– Vi har et "grisgrendtsyndrom" mange steder. Alle fremmer sine egne interesser, og det gir dårligere samarbeid. Enkelte ganger spiller også janteloven inn, sier Johnsen til nrk.no/sami.
Han arbeider i dag ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Johnsen var en av spesialistlegene som aktivt jobbet for et samisk spesialistlegesenter i Karasjok.
Eget samisk helseforetak?
Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe mener muligheten for
– Selvsagt kan man utrede dette, men det er en hel del momenter som kan vanskeliggjøre et eget foretak. Et av spørmålene er om ressursene som et foretak krever, finnes. I dag har vi en rekke fagpersoner og nye utdannes, men om disse vil komme tilbake til et samisk helseforetak er usikkert. I tillegg kan man spørre seg om man klarer å jobbe sammen, sier Johnsen.
Hjertespesialist Egil Utsi.
Foto: Liv Inger Somby / NRKHjertespesialist Egil Utsi som driver privat virksomhet i Karasjok, sier idéen om et samisk helseforetak er gammel. Han støtter tanken om utredning.
– Blir mikroskopisk
– En utredning vil kunne svare på om behovet er tilstede. Foretaket ville eventuelt blitt ganske mikroskopisk sammenlignet med de øvrige helseforetakene, sier Utsi til nrk.no/sami.
Han er heller ikke sikker på om det er nok fagfolk.
– Det viktigte er at samer utdanner for jobber innen helsesektoren. Et eget foretak i seg selv gir ikke flere leger eller nødvendigvis et bedre tilbud til samene, sier Utsi.
Sykehuslege Knut Johnsen mener store sykehus hvor spesialister og avansert utstyr er sentralisert, vil kunne gi det beste helsetilbudet.
– Det er ikke behov for et eget samisk sykehus. Derimot er det viktig at det finnes institusjoner i samiske områder som kan diagnostisere på et høyt nivå. Pasientene kan deretter behandles på et stort sykehus. Etterbehandlingen eller rehabiliteringen kan skje ved institusjoner hvor det både er fagkompetanse og språk- og kulturkompetanse, sier Knut Johnsen til nrk.no/sami.
