Hopp til innhold

Skeptiske til samerettsforslaget

Samene får altfor sterk representasjon i styringen av land og vann i Troms og Nordland. Det mener Nordland Arbeiderparti, mens Troms Fremskrittsparti avviser hele forslaget.

Sameflagg
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

GULDAL: Garra sámefápmu

Det er i neste uke forslaget til hvordan naturen i de to fylkene skal styres i fremtida legges frem for regjeringa. Men NRK har allerede offentliggjort forslagene, og Nordland Arbeiderparti er skeptisk.

– Det ville være rart hvis samiske interesser skulle ha en veldig stor innflytelse. Det er ikke så veldig mange som stemmer på samiske lister ved valg, og en stor del av befolkningen er ikke samiske, sier fylkesleder i Nordland Arbeiderparti, Gunnar Skjellvik.

Gunnar Skjellvik

Gunnar Skjellvik

Foto: NRK

Vil ha en lov som alle kan leve med

Flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget foreslår at to av seks representanter av dem som skal styre forvaltninga av området skal være oppnevnt av Sametinget. Under èn prosent av befolkninga i området stemmer ved Sametingsvalget.

– Det gjør ikke noe at de har en representasjon i styret, men det som er viktig nå er å finne en felles løsning som vi alle kan leve med framover. Vi må ihvertfall finne en måte å håndtere denne saken på, sånn at vi får gehør i befolkningen, sier Skjellvik.

Imot loven

I helga hadde Nordland og Troms Arbeiderparti et fellesmøte i Kirkenes hvor det regjeringsoppnevnte Samerettsutvalgets forslag ble diskutert. Der ble det også valgt en gruppe, som skal jobbe videre med dette. Nordland FrP er foreløpig ikke klare til å mene noe om dette, mens fylkesleder i  Troms FrP, Edgar Andersen, sier dette:

– I utgangspunktet så ønsker jeg ikke kommentere om det burde være en eller to, eller hvor mange det burde være der når vi i utgangspunktet er imot loven som helhet foreløpig. Vi vil jo selvfølgelig komme med mer kommentarer når den legges frem i sin fulle bredde den 3. desember.

 

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Sikrer urfolksrettigheter

Doktorgradsstipendiat i folkerett ved Universitet i Tromsø, Laila Susanne Vars, forklarer den sterke samiske representasjonen i forslaget med samers rettigheter som urfolk. Hun mener at det faktum at samene er i konstant mindretall, fører til at de ikke har noen innflytelse om det ikke sikres via andre ordninger.

Lovforslaget blir tidligst vedtatt i neste Stortingsperiode. Fylkesleder i Troms Arbeiderparti, Bernt Sønvisen, har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.