Hopp til innhold

Reineiere skeptisk til rovdyrsamarbeid

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) ønsker seg et samarbeid med Sverige i rovdyrforvaltningen. Men reineiere jubler ikke.

Guldal: Dáhtošii oktasaš boraspirehálddašeami

- Man kan samarbeide så mye man klarer, men det hjelper jo ikke noe så lenge man har fastsatt hvor stor rovdyrbestanden skal være, sier Jøran Jåma i Låarte reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy

Miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

Han mener myndighetene har eksperimentert med rovdyrbestanden, fordi man ikke lenger har oversikt over hvor mange rovdyr det finnes.

Mistet mye rein

Mange reineiere i Nord-Trøndelag har mistet mye rein til rovdyr de siste årene, og i 2006 var rovdyrerstatningene større enn det de fikk for slaktedyr.

- Det bør være noe som får myndighetene til å våkne. De tar ikke rovdyrproblemet alvorlig, mener Jåma som viser til at reineiere ofte prøver å opplyse om situasjonen for reindrifta.  

Jøran Jåma håper at man i et mulig samarbeid med Sverige også vil få til et større uttak av rovdyr.

Må se hele problemet

Bønder i Nord-Trøndelag jubler over samarbeidsplanene miljøvernministeren. De mener det kan være en fin løsning på rovdyrproblematikken.

Reindriftsagronom Asle Hasselvold i Nord-Trøndelag sier at reineierne har store utfordringer med rovdyrproblematikken.

- Det kan bli fine ord og jeg er i utgangspunktet skeptisk til forslaget fra miljøvernministeren, men håpet er at de skal klare å løse de store problemene som reindrifta har.

Hasselvold legger til at reindrifta i Nord-Trøndelag hadde et rovdyrtap på 30 prosent i 2006.

Større rovdyruttak

Reindriftsagronomen i Nord-Trøndelag håper at næringene skal få bedre dager og slippe å bekymre seg over de mange rovdyrere.

- Utfordringen er å få til et større rovdyruttak, og man bør ha samme bestandstall både i Norge og Sverige, først da kan man bli kvitt problemene, sier reindriftsagronom Asle Hasselvold. 

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.