Hopp til innhold

Fikk spontanapplaus i Oslos gater

Det runget av «Heia Sápmi» og «Ollu lihkku» da den samiske delegasjonen spaserte i Oslo Pride-paraden. – Jeg er overveldet av støtten, og applausene varmet, sier ildsjel.

Sápmi Pride på Oslo Pride

SE VIDEO: Gjengen fra Sápmi Pride i Oslo Pride-paraden, her anført av blant annet Sápmi Pride-ildsjel Dávvet Bruun-Solbakk ytterst til høyre. (Video: Mette Ballovara/NRK).

I overkant av 30 personer utgjorde den samiske gruppen i den årlige og sedvanlige parademarsjen gjennom hovedstadens gater, som blir arrangert i forbindelse med Oslo Pride.

De mottok gjentatte ganger spontanapplaus og støttetilrop langs hele strekningen langs både Karl Johans gate og resten av ruten, før de svingte inn til festivalens hovedsamlingssted, Pride Park.

Fra dem som stod gatelangs og som kunne et og annet ord på samisk ble det ropt støtte og hyllest à la «hui buorre» og «ollu lihkku» – «kjempebra» og «gratulerer».

Oslobosatte Davvet Bruun-Solbakk, opprinnelig fra Tana, er overveldet.

– Det er stort at så mange viser sin støtte slik. Langs hele ruta var det folk som jublet spontant da de så oss, sier han.

Sápmi Pride-delegasjonen i Oslo Pride-paraden
Foto: Mette Ballovara / NRK

Kautokeino neste

Det skeive samiske miljøet har den siste tiden fått en del oppmerksomhet, etter at Kautokeino menighetsråd vedtok at man ikke skal vie likekjønnede i den lokale kirken – stikk i strid med vedtaket fra Den norske kirkens øverste organ; kirkemøtet.

Dette førte til at arrangørene av den «samiske versjonen» av Oslo Pride, Sápmi Pride, har vedtatt å arrangere Sápmi Pride i Kautokeino.

I forkant av helgens Oslo Pride-parade, samlet et titalls unge skeive samer og støttespillere seg til et planleggingsmøte for Sápmi Pride-festivalen som arrangeres i slutten av august.

Positiv utvikling

Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold

SATTE USYNLIGGJØRING UNDER LUPEN: Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold har skrevet masteroppgave om tausheten omkring homofili i samiske samfunn. Løvold har også undersøkt hva som skjer når homofile og lesbiske samer står frem.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Om den kommende Sápmi Pride-festivalen, og denne ukens samiske deltagelse på Oslo Pride, sier Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold:

– Dette viser at det virkelig går fremover med det skeive samiske miljøet, selv om det fortsatt er et stykke å gå.

Løvold har via sin masteroppgave undersøkt hvordan det blir mottatt av omgivelsene, når homofile og lesbiske samer står åpent frem.

Silje Karine Muotka og Anne Karin Olli.

BAR FLAGG: Statssekretær Anne Karin Olli (H) og sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Mette Ballovara / NRK

Glad for politikerstøtte

Også sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka og statssekretær Anne Karin Olli deltok på Oslo Pride-marsjen i lag med Sápmi Pride-delegasjonen.

– Det er viktig å støtte og delta på slike arrangementer. Spesielt med tanke på hendelsen i Orlando, har Muotka uttalt i forkant av arrangementet.

– Det at også Muotka og Olli gikk og bar regnbueflagget er jeg glad for, sa en strålende fornøyd Dávvet Bruun-Solbakk etter paraden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK