Hopp til innhold

Skeiv samisk ungdom føler de ikke får hjelp fra helsevesenet

– Dette bekrefter det vi trodde, sier sametingsråd.

"The only gay in the city"-rapporten

TEAMET: Ranveig Stava fra Mental helse ungdom, Camilla Mariell Olufsen, prosjektleder Hasti Hamidi fra Mental helse ungdom og Marianne Gulli fra KUN presenterte resultatene fra kartleggingsprosjektet under en fagdag i det lulesamiske senteret Árran.

Foto: Sander Andersen / NRK

Studien «The only gay in the village» har sett på helsetjenester i kommuner, og informasjon til skeive unge og unge voksne. Studien viser at unge skeive heller henter informasjon fra andre kilder om sin legning.

I tillegg viser rapporten at seksualundervisningen på skolen fremstilles som heteronormativ.

Nå står vi sterkere

Det er lite forskning på samisk skeivhet.

Camilla Mariell Olufsen fra Skånland har vært med i styringsgruppa for ovennevnte rapport, og er medlem i sentralstyret til Skeiv Ungdom.

– Ved å få en forskning å støtte seg til står vi mye sterkere. Da får vi aktører på banen og ser ettervirkningene av dette.

Camilla Mariell Olufsen

BEGYNNELSE: Camilla Mariell Olufsen ser på dette som en begynnelse på noe bedre for skeiv ungdom.

Foto: Sander Andersen / NRK

Forhåpentligvis er dette et startskudd for ønsker og forventninger om mer, sier hun.

Olufsen er glad for at temaer som har vært tabu i det samiske miljøet begynner å trekkes fram. For henne har det vært mange utfordringer.

– Hvis man skal se på det samiske versus det skeive, så er det kanskje det at man er en minoritet i minoriteten. Nå er begge sider av meg representert, sier hun.

Lite kunnskap

Fem samiske kommuner har vært med på denne undersøkelsen.

Grunnen til at skeiv ungdom mener at helsevesenet ikke kan hjelpe er fordi helsesykepleieren virker utilgjengelig for dem. De mener også at de ikke lærer nok om lhbt i helsesykepleierutdanningen.

I tillegg har de liten tillit til deres kompetanse på kjønn og seksualitet.

En bekreftelse

– Denne rapporten gir råd om hvordan man skal arbeide mot helsesøstertjenestene. Det er også viktig informasjon til oss om hvordan vi kan arbeide med dette problemet, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Mikkel Eskil Mikkelsen

SAMETINGSRÅD: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ser frem til å ta dette opp i Sametingets plenum.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Mikkelsen mener rapporten bekrefter tidligere forskning om utfordringene til samiske skeive, og om hvordan de blir ivaretatt av storsamfunnet.

– Dette vil vi bruke i vårt arbeid. Vi er i ferd med å informere om kjønnsidentitet og kjønnslegning i en sametingsmelding som skal opp i plenum neste år.

Les hele rapporten her

Korte nyheter

  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen
  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Jearahallan Vegard Bjørsmo olggobealde Nationaltheatera
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK