Hopp til innhold

Skandalemuseet åpnes endelig etter åtte år

Äʹvv skoltesamisk museum blir endelig offisielt åpnet. Det skjer åtte år etter at praktbygget til 42 millioner kroner sto ferdig.

Museumsleder Honna Havas er glad for at Østsamisk museum endelig åpnes.

SE VIDEO: Museumsleder Honna Havas er glad for at museet endelig skal begynne å vise østsamisk historie til publikum.

–Tenk på det, helt fantastisk! Endelig åpner vi i morgen. Jeg gleder meg enormt., sier museumsleder Honna Havas.

Havas har blitt ved sin post i de vanskelige årene, til tross for mye har gått galt med museumsbygningen hun skal styre og museet hun er satt til å utvikle.

Hvordan har ventetiden vært?

– Den har vært litt lang, men nå er alt glemt. Nå skal vi åpne og fra mandag begynner vi med våre ordinære åpningstider. Vi skal være åpen hele sommeren alle dager, opplyser Havas.

Østsamisk museum, Äʹvv Saa ́mi mu ́zei

I åtte år har Äʹvv Saa ́mi mu ́zei stått ved veikanten i Neiden nesten som et tomt skall. Nå tas bygningen endelig i bruk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Museet heter offisielt «Äʹvv Saa ́mi mu ́zei». Navnet er på østsamisk eller skoltesamisk og betyr Äʹvv skoltesamisk museum. Ordet Äʹvv beskriver solens gjenspeiling fra skaresnø eller fra vannoverflaten på våren.

Mye har gått galt

Museumsprosjektet i Neiden i Sør-Varanger i Finnmark har blitt kalt for en skandale og har gitt både de ansatte og Statsbygg en kraftig hodepine.

Konkurs, vannlekkasje og et uregjerlig klimaanlegg er noen av stikkordene. Her er et kort sammenfatning av museumsprosjektet, som er karakterisert som en skandale:

  • Kulturdepartementet gav på midten av 2000-tallet Statsbygg i oppdrag å bygge Østsamisk museum. Museet skal bidra til styrking av den østsamiske kulturen og formidle kunnskap om denne minoritetens fortid og samtid.
  • Daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) la i 2007 ned grunnsteinen til museet.
  • Bygget sto ferdig i 2009.
  • I 2010 begynner to ansatte å jobbe i bygget. Da oppdages en rekke feil og mangler. Blant annet fungerer ikke brannsikringsanlegget som det skal.
  • Samme år går hovedleverandøren konkurs. Dermed har Statsbygg ingen å henvende seg til om raklamasjonene. De må for egen regning hente inn nye entreprenører.
  • Omfattende lekkasje i glasskuppelen på bygget oppdages i 2013. Kuppelen dekkes til for å unngå nye lekkasjer.

Nå ser endelig alt til å fungere som det skal og bygget står klart til den offisielle åpningen fredag kveld.

Äʹvv Saa ́mi mu ́zei, Østsamisk museum

De eldste gjenstandene i museet er 2500 år gamle.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg håper at skoltesamene finner ut at den måten vi presenterer skoltesamisk historie er noe de kan være stolte over, og at de bruker det som en byggestein i egen identitetsoppbygging. Jeg håper at dette gir inspirasjon og stolthet, ikke bare for skoltesamer, men for alle innbyggerne i Sør-Varanger kommune. Håper de kan si at de er stolte av å bo i skoltelandet, håper Honna Havas.

Ingen statsråd tilstede

Den offisielle åpningen er på fredag ettermiddag, med blant annet åpning av museets permanente utstilling «Skoltelandet», er en reise til skoltesamisk fortid og samtid.

I utstillingen vil besøkende få innblikk i tidligere skoltesamisk levemåte med flytting mellom flere faste boplasser gjennom året.

Det er utstilt cirka 300 gjenstander, der de eldste er 2500 år gamle funn.

Utstillingen er laget av museumleder Honna Havas og utstillingsarkitekt Yngvar Julin. Design er ved Martin Skulstad.

Statssekretær Anne Karin Olli

REGJERINGENS REPRESENTANT: Regjeringen er representert ved statssekretær Anne Karin Olli. Det er imidlertid ingen statsråd tilstede under åpningen.

Foto: Regjeringen, Torbjørn Tandberg

Arrangementet starter med offisiell åpningsseremoni som består av taler og nøkkeloverlevering fra staten til museet.

Talene er ved ordfører i Sør-Varanger kommune Rune Rafaelsen, sametingspresident Vibeke Larsen (Norge), sametingspresident Tiina Sanila-Aikio (Finland), statssekretær Anne Karin Olli (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og museumsleder Honna Havas ved Ä´vv.

Under nøkkelseremonien overleveres museets nøkkel fra statssekretær Anne Karin Olli (KMD) til Statsbyggs administrerende direktør Harald Vaagaasar, som til slutt gir den til den eldste skoltesamen i Neiden, Terje Enbusk.

Innvielse av kunstverk

To eksepsjonelle kunstverk venter på å bli innviet: Omasum av kunstneren Geir Tore Holm, håndtaket på ytterdøren til museet, og Språkminne av kunstneren Espen Sommer Eide, et interaktivt lyd- og videoarbeid på en skjerm i foajeen.

Arbeidene er produsert av KORO – Kunst i offentlige rom.

I forlengelse av disse to verkene fremfører de to kunstnerne nye arbeid spesielt laget for museets åpning. Dette har Holm gjort i samarbeid med kunstner Matti Aikio.

St. Georgs kapell, Neiden

Flere i Neiden ønsket at museet skulle ligge i Skoltebyen, der blant annet St. Georgs kapell ligger. Siden området er fredet, var det ikke mulig å legge museet dit.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den første utstillingen i museets temporære utstillingsrom er en serie nydelige tekstilbaserte objekter, Portable åpninger, av Aslaug Juliussen.

Prosjektene er kuratert av Hilde Methi og inngår som del av et rikt åpningsprogram som involverer tradisjonell kultur og samtidsutrykk fra Sápmi.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat