Hopp til innhold

Skal løse barnehagekrise med ny utdanning

Det er så vidt at barnehagene i sør- og lulesamiske områder klarer seg. Men snart kan skuldrene senkes.

Árran julevsáme guovdásj ja mánnágárdde
Foto: Are Markku Tjihkkom / NRK

De sørsamiske og lulesamiske barnehagene har i årevis slitt med å få tak i samiskspråklige ansatte.

– Jeg vet det kan være utfordringer med nok bemanning i de barnehagene som skal være samiskspråklige.

Wenche Andersen Nergård

LETTERE REKRUTTERING: Nergård tror at hvis de får opp en barnehagelærerutdanning i Nordland vil det gjøre rekrutteringen enklere.

Foto: Privat

Det sier seniorrådgiver på oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland, Wenche Nergård, og legger til:

– Det ville vært veldig gunstig om vi fikk en samisk barnehagelærerutdanning i Nordland. Kanskje vi da hadde klart å rekruttere flere siden det er i vårt lokalmiljø.

Kan bli språklig krise

I den lulesamiske barnehagen Árran på Drag i Tysfjord jobbes det kontinuerlig med det lulesamiske språket.

– Vi er avhengige av ekstra ressurser hele tiden for å styrke språket, sier styrer Birgit Åshild Andersen.

Birgit Åshild Andersen

ØNSKER FLERE BØKER: Andersen ønsker flere bøker til den minste: – Det trengs et stort løft på pedagogisk materiell.

Foto: Privat

Barnehagen sliter allerede vikarmessig hvis noen er borte, og kontrakten på en 50 prosent barnehageassistent og 50 prosent språkekspert utgår i desember.

– Det er bare flaks at vi fikk den stillingen utfylt fordi den personen skulle egentlig flytte herfra. Språklig sett blir det krise hvis vi ikke klarer å utfylle den stillinga videre, sier Andersen.

– For å bygge et godt språk er vi avhengige av å starte når barna er små. Det er jo grunnmuren til alt, sier Andersen

Nå kan Nergård og Andersen juble.

I løpet av 2020 skal det, etter planen, være klart for en lule- og sørsamisk barnehagelærerutdanning i regi av Nord Universitet i Bodø. Det ble offentliggjort under forskningsdagene i Bodø torsdag.

– Dette er en plan som vi setter mye inn på å få realisert, sier prorektor ved Nord universitet Reid Hole.

– Legger vi et godt grunnlag i barnehagen, så vil det få en dominoeffekt for barnas språk senere i livet. Med så få folk som snakker sør- og lulesamisk er det veldig viktig å få dette i gang, mener Hole.

Utdanningen vil bli arbeidsplassbasert. Det innebærer at det utdannes barnehagelærere i kombinasjon med arbeid i en barnehage.

Prorektor Reidar Hole på Nord-Universitetet

OPTIMISTISK: – Jeg er veldig optimistisk når det gjelder å få dette på plass, sier Reid Hole.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Behovet for barnehagelærere med samisk bakgrunn øker, og ifølge Hole er det på grunn av økende interesse for samisk som språk.

– Det gjelder både blant samisktalende, folk med samisk bakgrunn og det er også en del etniske nordmenn som synes dette er spennende, og ikke minst det økende antallet barn som går i barnehage.

Hole ønsker å spre det gode ryktet om den nye utdanningen, og meddeler at et stipend likt grunnskolelærer-utdanningen for lule- og sørsamisk språk er noe de jobber med å få til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK