Hopp til innhold

Skal kartlegge vold i samiske miljøer

Nå igangsettes en ny undersøkelse med sikte på å finne årsaker til vold i samiske samfunn. Man skal også forsøke å finne ut hvilke hjelpetiltak som bør settes inn.

Skolevold (ill.)

VIL LØSE VOLDSPROBLEM: Sammen med Justisdepartementet har Sametinget gitt Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) å finne årsakene til vold i samiske miljøer. (Illustrasjonsbilde).

Foto: NRK, Anne H. Røstad

En ny undersøkelse skal kartlegge hvilke faktorer i samiske samfunn som påvirker utøvelse av vold i nære relasjoner.

Man skal også prøve å finne ut hvordan man kan best kan forebygge, avdekke og sette inn hjelpetiltak for den samiske befolkningen.

Dette melder Kommunal Rapports papiravisutgave.

Funnene fra undersøkelsen skal brukes til å utvikle ny politikk på området.

Undersøkelsen omfatter nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske områder, og skal være ferdig i 2017 ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Aktualisert av tysfjordovergrepene

Unni Nygaard, Bufdir

VOLD UNDER LUPEN: Seksjonssjef Unni Nygaard i fosterhjemsavdelingen i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) mener det ikke kan utelukkes at også andre grupper i samfunnet kan være mer utsatt enn majoritetsbefolkningen av ulike årsaker, i tillegg til samer.

Foto: NRK

Unni Nygaard hos Bufdir forteller at direktoratet ikke har hatt kjennskap til, eller mistanke om, de forholdene som er avdekket i Tysfjord gjennom oppslag i VG nylig.

Her fortalte elleve lulesamer fra Tysfjord om seksuelle overgrep de er blitt utsatt for gjennom oppveksten. I stedet for å få hjelp, har de opplevd at overgrepene er blitt dysset ned og lagt lokk på.

Nygaard forteller at Bufdir ikke har grunnlag for å vurdere om barn i Tysfjord er mer utsatt for overgrep enn barn i andre kommuner.

Men man er kjent med resultatene fra en doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø som dokumenterer at samer er mer utsatt for vold enn etnisk norske.

Ukjente årsaker

– Undersøkelsen sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan barn i samiske miljøer i dag har det, siden det er voksne som er intervjuet, sier Unni Nygaard til Kommunal Rapport.

– Men den peker i retning av at samiske familier lever med mer fysisk og psykisk vold enn etnisk norske familier, tillegger hun.

Undersøkelser fra andre land tyder på at urfolk er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn majoritetsbefolkningen.

– Årsakene er ikke kjent, og man kan i utgangspunktet ikke si at dette skyldes kulturelle forskjeller. Det er kjent at levekår, psykisk stress og sosiale forhold kan påvirke bruken av vold, sier Nygaard.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK