Skal bruke tre millioner til å få folk til å snakke sammen

Striden om laksefisket i Tana har pågått i årtier. Konfliktene er mange og kompliserte. Nå blar staten opp store penger som kanskje kan skape ro.

Beaska Niillas på vei til Čearretsuolu

STRID OG KONFLIKTER: Laksefisket i Tanavassdraget opptar lokalbefolkningen, sportsfiskere, forskere og politikere i to land.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Pengene skal brukes på dialogarbeid. Det er forskjellige meninger om laksen, og blant folk er det ulike syn. Nå er det viktig å få oppklart misforståelser og få folk til å snakke sammen. Og så må man ha tro på at gjennom en dialog klarer man kanskje å komme litt nærmere løsning på problemene.

Prosjektleder Anne Fløgstad Smeland i Tana kommune er godt i gang med prosjektet «samarbeidsarena for laks». Nylig ga Miljødirektoratet tre millioner kroner til arbeidet (mer info i faktaboksen).

– Vi kan ikke løse alle problemene som ligger der, men jeg tror lokalmiljøet kan bidra til å få en bedre gjennom toveisdialog. Derfor er det viktig at lokalmiljøet får komme med sitt syn til både forskere og myndighetene, og dermed få en opplevelse av å bli lyttet til, sier Fløgstad Smeland til NRK.

Anne Fløgstad Smeland

PROSJEKTLEDER: Anne Fløgstad Smeland i Tana kommune mener det er viktig at den lokale kunnskapen om tanalaksen kommer fram.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Blir ikke ferdig

Prosjektet varer i to år, men prosjektlederen tror man ikke blir ferdig med temaet.

Trenger man virkelig tre millioner kroner for å få til en dialog?

– Vi skal jobbe veldig bredt. Det skal både være folkemøter, dialogmøter i mindre grupper, arrangement for barn og unge, og til neste år skal vi ha en stor konferanse om de lokale fisketradisjonene, svarer Anne Fløgstad Smeland.

Hun sier videre at en viktig del av arbeidet også er tilgjengeliggjøring av kunnskapen som allerede finnes.

– Det finnes en hel del forskningsarbeid som er skrevet om tanalaksen og livet rundt laksen, men noe av dette er skrevet på engelsk. Folk opplever at de ikke har tilgang på dette og derfor skal dette oversettes til norsk og samisk, sier prosjektlederen.

– Mangel på kunnskap

Rune Aslaksen er leder for fiskerne som har rettigheter til garnfiske – Laksebreveiere i Tanavassdraget. Han er medlem av prosjektets styringsgruppe.

– Det er ingen tvil om at det er mangel på kunnskap. Derfor er det stort behov å samle dette til en permanent arena hvor man kan formidle tradisjonell kunnskap og forskning, sier han til NRK.

Han mener svært mange mennesker i samfunnet har mange og bastante meninger om laksefisket uten å ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse for det de snakker om.

– Dessuten er det viktig at vi har eierskapen til kunnskapen, og ikke at departementet eller andre skal komme og fortelle hvordan situasjonen er, sier han.

Som en del av prosjektet arrangeres det folkemøter i Karasjok (14. november) og ved Tana bru (15. november). Da skal forsker Morten Falkegård fortelle om sitt arbeid med tanalaksen.

Rune Aslaksen

TRENGER ARENA: Rune Aslaksen mener det er stor mangel på kunnskap om tanalaksen.

Foto: Privat