Hopp til innhold

Sjøsamiske saker blir viktige valgkampsaker for NSR

Valgkampen nærmer seg og Sametingets tidligere «fiskeriminister» er ikke nådig i sin kritikk av politikken som nåværende sametingsråd fører i sjøsamiske områder.

Fotomontasje av Silje Karine Muotka og fiskebåt

KJEMPER FOR SJØSAMER: – Hvorfor Larsen-sametingsrådet nekter å behandle den fremlagte sjøsamiske strategiplanen, må de selv svare for, sier tidligere sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Dan Robert Larsen/Stian Strøm / NRK

Maktskiftet på Sametinget har ført til stillstand i arbeidet som det forrige rådet satte i gang. Det kan vi selvsagt ikke akseptere, sier Silje Karine Muotka (NSR) som hadde ansvar for fiskerisaker i Keskitalo II-sametingsrådet.

Hun var en sterk pådriver for utvikling av en egen strategiplan for sjøsamiske områder.

Arbeidet var sluttført da Vibeke Larsen overtok presidentstolen på Sametinget i desember.

– På siste plenumsmøte forsøkte vi derfor å fremme sjøsamisk strategiplan som en ny sak, men forslaget ble dessverre blokkert av den nye flertallskonstellasjonen, forteller Muotka.

Den største utfordringen er ifølge henne å få en egen lov som sikrer sjøsamiske rettigheter til fisk og andre marine ressurser.

Avviser nedprioritering

Sametingsråd Per Mathis Oskal (Ap) som har ansvaret for fiskerisaker i Larsen-sametingsrådet, avviser påstandene om nedprioritering av sjøsamiske saker.

Per Mathis Oskal, Sandra Márjá West og Silje Karine Muotka under Sametingets plenum

DEN NYE «FISKERIMINISTEREN»: Per Mathis Oskal (Ap) er den tredje sametingsråden som har fått ansvar for fiskerisaker etter at Vibeke Larsen overtok makta på Sametinget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Strategiplanen var ikke blitt komitébehandlet, og kunne derfor heller ikke bli tatt opp som ny sak direkte i plenum, forklarer Oskal.

Dessuten mener han at planen har store mangler.

– Den er i for stor grad konsentrert om fiskerisaker. Vi har derfor bedt administrasjonen om å utrede også andre næringer, samt språklige og kulturelle utfordringer, sier Oskal.

Forskeralarm vekket ideen

Ideen om en egen strategiplan for sjøsamiske saker ble i utgangspunktet fremmet av tidligere sametingspresident Egil Olli (Ap) allerede høsten 2012. Det gjorde han etter at forsker Ann Ragnhild Broderstad på Universitet i Tromsø hadde slått katastrofealarm.

Dersom fraflyttinga fortsetter, har mange kystkommuner i Sápmi en mørk fremtid, fremholdt Broderstad den gang.

Men løfte fra Olli om sjøsamisk strategiarbeid, ble bare med løftet.

Keskitalo-rådet satte fart i saka

Først etter at Aili Keskitalo overtok makta i 2013, ble arbeidet satt i gang.

Det hele startet opp med et sjøsamisk fiskeristrategiseminar for å synliggjøre fremtidige muligheter og utfordringer. I etterkant av seminaret ble det arrangert flere folkemøter i sjøsamiske områder, der det ble samlet inn innspill direkte fra befolkningen og ulike interessegrupper.

Høringsdokumentet ble godt mottatt av de fleste høringsinstansene. Men det kom også kritiske merknader blant annet fra Fylkesmannen i Finnmark som mener at landbruk er vel så viktig som fiskeri for å opprettholde bosetting og utvikling av næringslivet i sjøsamiske områder.

Blir en valgkampsak

Strategiplanen vil ikke bli behandlet før i neste sametings-periode.

– Men den blir garantert en viktig kampsak i høstens valgkamp, forteller sametingsrepresentant Silje Karine Muotka.

– Bra for oss, svarer Per Mathis Oskal.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK