Hopp til innhold

Sissel Gaup: – Fylkesmannen har helt rett i sin kritikk av Karasjok

– Nå må vi alle, både politikere og administrasjonen, ta en selvransakelse på hvorfor vi ikke klarer å få styring på helsetilbudet i Karasjok, mener formannskapsmedlem Sissel Gaup (Karasjoklista).

Sissel Gaup
Foto: Ingvill Sunnby / NRK

Formannskapsmedlem Sissel Gaup gir uforbeholden støtte til kritikken som fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, retter mot Karasjok kommune.

– Han vet godt hva som skjer i Karasjok og har sine ord i behold, svarer Gaup.

Det var i går at fylkesmannen kom med sin flengende kritikk av helsepolitikken i Karasjok.

– Karasjok kommune sliter i samarbeidet politisk i kommunen, de sliter i forholdet mellom politisk ledelse og administrasjon, og de sliter innad i administrasjonen. Det går utover kvaliteten på tjenestetilbudet fra kommunens side. Utøya-ungdommen er jo en del av det, sa Kjønnøy til NRK.

Det er spesielt avsløringene av at to millioner kroner øremerket Utøya-ofrene er forsvunnet , som gjør at fylkesmannen nå tar bladet fra munnen.

– Jammen på tide, svarer Gaup.

– Kommunestyret har størst ansvar

Anne Toril Eriksen Balto

Jeg tar min del av ansvaret, svarer ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Heller ikke ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) har problemer med å støtte kritikken fra fylkesmannen.

– Beskrivelsen som fylkesmannen gir, viser at ikke alle har oppfattet hvor alvorlig situasjonen egentlig er. Dette kan vi ikke lenger fortsette med, svarer Eriksen Balto.

Du har selv sittet i den politiske styringa. Hvilke ansvar tar du sjøl?

– Jeg tar selvsagt min del av ansvaret. Men det største ansvaret må kommunestyret ta, svarer ordføreren.

Håper på bedre tider med nytt kommunestyre

Ifølge henne har Senterpartiet i samarbeid med samarbeidspartnere forsøkt å gjennomføre nødvendige grep for å får styringa på helsetilbudet i Karasjok.

– Men tiltakene som vi har fremmet er dessverre blitt nedstemt, hevder Eriksen Balto.

Hun håper på at det blir enklere å finne løsninger når det nye kommunestyret trer i funksjon.

– Vi må få en fullstendig gjennomgang av helse- og omsorgstjenesten, og finne ut om vi har klare nok rollefordelinger og ansvarsfordelinger, svarer ordføreren.

– Noen bør forlate sine stillinger

Etter skandalen i Karasjok, hvor ungdommer som overlevet Utøya ikke har fått den hjelpen de hadde krav på, så mener Karasjoklistas Sissel Gaup at det nå ikke bare må bli en politisk opprydding, men også en administrativ opprydding

– Noen må vurdere sine stillinger, sier hun.

Hvem disse noen er, vil hun foreløpig ikke svare på. Men ligger til:

– Karasjok kommune vil sitte igjen med svært dårlig omdømme dersom vi nå ikke foretar en skikkelig opprydding, svarer hun.

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto er ikke like kategorisk.

– Det er ikke skyldige vi skal finne, men heller løsninger på problemene som vi står overfor. Dette må vi gjøre i samarbeid med rådmannen, svarer Eriksen Balto.

Skjørt flertall

John Nystad

John Nystad i Samefolkets Parti er leder for Hovedutvalget for helse og omsorg i Karasjok.

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Også John Nystad i Samefolkets Parti (SfP) er enig i kritikken fra fylkesmannen.

– Det fylkesmannen sier er i realiteten det samme som SfP har hevdet i lang tid allerede, svarer Nystad.

Han har selv sittet som leder i Hovedutvalget for helse og omsorg i Karasjok.

– Vi har forsøkt å rydde opp i situasjonen så godt vi har kunnet. Men et skjørt flertall i kommunestyret har gjort arbeidet vanskelig, hevder Nystad.

I starten for fireårsperioden besto flertallssamarbeidet mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Flyttsamelista, og Anne Toril Balto Eriksen ble valgt som ordfører. Men det tok ikke lang tid før dette samarbeidet sprakk.

Deretter ble det dannet en ny flertallskoalisjon mellom Senterpartiet, Venstre, Flyttsamelista og Samefolkets Parti.

– Etter at Sp og Venstre fikk utbrytere, ble også dette samarbeidet skjørt, forklarer Nystad. Nå håper han på bedre tider med det nye kommunestyret.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK