Hopp til innhold

Gutnálaš hávdádeapmi Simmona Máhttii

Otne hávdáduvvui Simona Máhtte Máze girkus.

Mattis Hætta

Simmona Máhtte lei 63 jagi boaris go vádjolii.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Badjelaš mánu áigi bođii váivves ođas. Simmona Máhtte, guhte juoiggai Sámiid Ædnan-luođi, lei vádjolan.

– Son dohppii erenoamáš vejolašvuođa

Sámedikki bealis lei dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen hávdádeamis.

Son sártnui olbmuide geat ledje čoahkkanan girkui muittašit Simona Máhtte morrašis.

Tom Sottinen doalai sártni Simona Máhtte hávdádusas.

Tom Sottinen lei Sámedikki bealis hávdádeamis, ja deattuhii man stuorra árbbi Simmona Máhtte guođđá Sámi kultuvrii.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Máhtte lei dušše 21 jagi boaris go soai Sverre Kjelsbergain šattaiga beakkálmasat olles riikkas. Sámiid Ædnan luohti hirpmástuhtii maid olles Eurohpa go oassálasttiiga riikkaidgaskasaš lávlufinálas, logai Sottinen.

Sottinen muitalii maid ahte Simona Máhtte lážii dili earáide geat bohte su maŋŋá.

– Go son loktii luođi ođđa lávddiide, de son lei ovdanvázzi luođi ovddas, vai dat ge šattai dohkkehuvvon musihkkašládjan, muitalii Sottinen Máze girkus.

Šiehtadeigga deaivvadeami mii ii šaddan

Svein Suhr lei nubbijođiheaddji álbmotakšuvnnas Álttás, ja jođihii maid buot akšuvnnaid Mázes.

Svein Suhr.

Svein Suhr muitala ahte leat oalát buori muittit iežas skihpáris.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Son lohká NRK:ii ahte muitá bures go Simmona Máhtte juoiggai Sámiid Ædnan.

– Dan luođis duođai lei stuorát fápmu go ruvttas. Dat attii sámi álbmogii doaivaga 1970-logu loahpas, dadjá Suhr.

– Muittašan Máhtte dan áiggis. Das maŋŋá de doalaheimme buori oktavuođa, ja letne deaivvadan máŋgga sajis máilmmis.

Maŋimuš háve go Svein Suhr háleštii olbmáin, de leigga soai guktot Thailánddas. Soai šiehtadeigga deaivvadit restauránttas maŋit beaivve.

Dat deaivvadeapmi ii goassige šaddan.

Loga Máilmmi dovdoseamos luođi juoigi lea jápmán

Sverre Kjeldsberg (t.h.) og Mattis Hætta

– In diehtán ahte Máhtte lei nu buozas go lei. Seamma beaivve go galggaime deaivvadit, de logan Facebookas mii lea dáhpáhuvvan. Dat gal lei ahkit, lohká son, ja moraš gullogoahtá jienas.

«Luođis eanet fápmu go ruvttas»

Simona Máhtte lea dovddus Sámiid Ædnan luođi dihte. Soai Sverre Kjelsbergain ovdanbuvttiiga luođi Melodi Grand Prix gilvvus 1980:s.

Dan áigge ii lean luohti gal lunddolaš oassi Norgga musihkkamáilmmis, muhto Simmona Máhtte lážii dili boahtteáiggi juigiide.

Lávlla guoskkahii earet eará eamiálbmogiid rivttiid Áltá-ášši oktavuođas.

Sultestreik utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-saken.

1979: Maiddái Simmona Máhtte oasálasttii dáistaleapmái Áltá-ášši oktavuođas.

Foto: Erik Thorberg / NTB

Tom Sottinen čalmmustahtii maid Simona Máhte beroštumi Áltá-áššái su sártnis Máze girkus. Son gesii ovdan ahte lea earet eará su dáistaleami dihtii ahte sii sáhtte otne Mázes čoahkkanit, go giláš ii gártan čázi vuollái.

– Máŋgga láhkai de lea dát gutnálaš vuohki giitit su dáistaleami ovddas. Son han geavahii olu áiggi rahčat Máze giláža ovddas, ja dulvadeami vuostá, logai Tom Sottinen.

Guldal ja geahča go Sámiid Ædnan gulloi vuosttaš háve 1980:s

Norsk finale i Melodi Grand Prix 1980 - Eurovisjonens slagerkonkurranse. Bidrag er denne gang bestilt fra ti komponister - unge, norske musikere, pop-, jazz- og visefolk. Kveldens artister er Anita Skorgan, Jahn Teigen, Radka Toneff, Åge Aleksandersen, Hilde Heltberg, Henning Sommerro, Alex, Nina Askeland, Inger Lise Rypdal og Sverre Kjelsberg. Kringkastingsorkestret dirigert av Egil Monn-Iversen. Programleder: Åse Kleveland. Regi: Inge Lotsberg. Nostalgi når du vil! Gjensyn med NRK-historie.

Norsk finale i Melodi Grand Prix 1980 - Eurovisjonens slagerkonkurranse. Bidrag er denne gang bestilt fra ti komponister - unge, norske musikere, pop-, jazz- og visefolk. Kveldens artister er Anita Skorgan, Jahn Teigen, Radka Toneff, Åge Aleksandersen, Hilde Heltberg, Henning Sommerro, Alex, Nina Askeland, Inger Lise Rypdal og Sverre Kjelsberg. Kringkastingsorkestret dirigert av Egil Monn-Iversen. Programleder: Åse Kleveland. Regi: Inge Lotsberg. Nostalgi når du vil! Gjensyn med NRK-historie.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK