Hopp til innhold

Gutnálaš hávdádeapmi Simmona Máhttii

Otne hávdáduvvui Simona Máhtte Máze girkus.

Mattis Hætta

Simmona Máhtte lei 63 jagi boaris go vádjolii.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Badjelaš mánu áigi bođii váivves ođas. Simmona Máhtte, guhte juoiggai Sámiid Ædnan-luođi, lei vádjolan.

– Son dohppii erenoamáš vejolašvuođa

Sámedikki bealis lei dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen hávdádeamis.

Son sártnui olbmuide geat ledje čoahkkanan girkui muittašit Simona Máhtte morrašis.

Tom Sottinen doalai sártni Simona Máhtte hávdádusas.

Tom Sottinen lei Sámedikki bealis hávdádeamis, ja deattuhii man stuorra árbbi Simmona Máhtte guođđá Sámi kultuvrii.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Máhtte lei dušše 21 jagi boaris go soai Sverre Kjelsbergain šattaiga beakkálmasat olles riikkas. Sámiid Ædnan luohti hirpmástuhtii maid olles Eurohpa go oassálasttiiga riikkaidgaskasaš lávlufinálas, logai Sottinen.

Sottinen muitalii maid ahte Simona Máhtte lážii dili earáide geat bohte su maŋŋá.

– Go son loktii luođi ođđa lávddiide, de son lei ovdanvázzi luođi ovddas, vai dat ge šattai dohkkehuvvon musihkkašládjan, muitalii Sottinen Máze girkus.

Šiehtadeigga deaivvadeami mii ii šaddan

Svein Suhr lei nubbijođiheaddji álbmotakšuvnnas Álttás, ja jođihii maid buot akšuvnnaid Mázes.

Svein Suhr.

Svein Suhr muitala ahte leat oalát buori muittit iežas skihpáris.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Son lohká NRK:ii ahte muitá bures go Simmona Máhtte juoiggai Sámiid Ædnan.

– Dan luođis duođai lei stuorát fápmu go ruvttas. Dat attii sámi álbmogii doaivaga 1970-logu loahpas, dadjá Suhr.

– Muittašan Máhtte dan áiggis. Das maŋŋá de doalaheimme buori oktavuođa, ja letne deaivvadan máŋgga sajis máilmmis.

Maŋimuš háve go Svein Suhr háleštii olbmáin, de leigga soai guktot Thailánddas. Soai šiehtadeigga deaivvadit restauránttas maŋit beaivve.

Dat deaivvadeapmi ii goassige šaddan.

Loga: Máilmmi dovdoseamos luođi juoigi lea jápmán

Sverre Kjeldsberg (t.h.) og Mattis Hætta
Sverre Kjeldsberg (t.h.) og Mattis Hætta

– In diehtán ahte Máhtte lei nu buozas go lei. Seamma beaivve go galggaime deaivvadit, de logan Facebookas mii lea dáhpáhuvvan. Dat gal lei ahkit, lohká son, ja moraš gullogoahtá jienas.

«Luođis eanet fápmu go ruvttas»

Simona Máhtte lea dovddus Sámiid Ædnan luođi dihte. Soai Sverre Kjelsbergain ovdanbuvttiiga luođi Melodi Grand Prix gilvvus 1980:s.

Dan áigge ii lean luohti gal lunddolaš oassi Norgga musihkkamáilmmis, muhto Simmona Máhtte lážii dili boahtteáiggi juigiide.

Lávlla guoskkahii earet eará eamiálbmogiid rivttiid Áltá-ášši oktavuođas.

Sultestreik utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-saken.

1979: Maiddái Simmona Máhtte oasálasttii dáistaleapmái Áltá-ášši oktavuođas.

Foto: Erik Thorberg / NTB

Tom Sottinen čalmmustahtii maid Simona Máhte beroštumi Áltá-áššái su sártnis Máze girkus. Son gesii ovdan ahte lea earet eará su dáistaleami dihtii ahte sii sáhtte otne Mázes čoahkkanit, go giláš ii gártan čázi vuollái.

– Máŋgga láhkai de lea dát gutnálaš vuohki giitit su dáistaleami ovddas. Son han geavahii olu áiggi rahčat Máze giláža ovddas, ja dulvadeami vuostá, logai Tom Sottinen.

Guldal ja geahča go Sámiid Ædnan gulloi vuosttaš háve 1980:s

Norsk finale i Melodi Grand Prix 1980 - Eurovisjonens slagerkonkurranse. Bidrag er denne gang bestilt fra ti komponister - unge, norske musikere, pop-, jazz- og visefolk. Kveldens artister er Anita Skorgan, Jahn Teigen, Radka Toneff, Åge Aleksandersen, Hilde Heltberg, Henning Sommerro, Alex, Nina Askeland, Inger Lise Rypdal og Sverre Kjelsberg. Kringkastingsorkestret dirigert av Egil Monn-Iversen. Programleder: Åse Kleveland. Regi: Inge Lotsberg. Nostalgi når du vil! Gjensyn med NRK-historie.

Norsk finale i Melodi Grand Prix 1980 - Eurovisjonens slagerkonkurranse. Bidrag er denne gang bestilt fra ti komponister - unge, norske musikere, pop-, jazz- og visefolk. Kveldens artister er Anita Skorgan, Jahn Teigen, Radka Toneff, Åge Aleksandersen, Hilde Heltberg, Henning Sommerro, Alex, Nina Askeland, Inger Lise Rypdal og Sverre Kjelsberg. Kringkastingsorkestret dirigert av Egil Monn-Iversen. Programleder: Åse Kleveland. Regi: Inge Lotsberg. Nostalgi når du vil! Gjensyn med NRK-historie.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK