Hopp til innhold

Silje (45) kan bli Sametingets neste president

Kampen om presidentvervet har startet.

Silje Karine Muotka

INGENTING KLART: Silje Karine Muotka sier at ingenting er klart ennå, men at hun har fått mange støtteerklæringer av flere lokallag.

Foto: Sametinget / Pressebilde / NRK

Kun én av 12 partier på Sametinget har innstilt presidentkandidat til sametingsvalget om et år.

En av dem som mer enn gjerne vil bli sametingspresident er Silje Karine Muotka.

– Jeg har sagt ja til å være kandidat for dette vil jeg virkelig, sier hun.

Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka

NSR: Er dette den avtroppende og den påtroppende presidenten? På bildet ser du Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Muotka representerer det største partiet på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR). Hun er nåværende sametingsrådsmedlem.

Hun startet sin politiske karriere som 15 åring i Nesseby. Hun var opptatt av språk og manglende læremidler. Dette kastet henne inn i samepolitikken.

Hennes hjertesaker er blant annet styrking av samisk språk, og at samer skal føle at Sametinget er for dem.

– Dronningen trer av

Sametingspresident Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR) trer av etter valget neste år.

Keskitalo har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, og hun har satt spor etter seg, mener politisk kommentator.

– Dronningen i samepolitikken de siste ti årene har abdisert, og det etterlater et stort vakuum, mener politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.

Fjellheim ser på Muotka som en verdig etterkommer.

– Hun er jo en veldig god kandidat, og hun er klart en person som har mulighet til å nå helt opp, sier Fjellheim.

Han sier videre at hvis han skulle satset pengene sine på noen i NSR, så ville han satset på Muotka.

skjalg fjellheim

STERK Kandidat: Skjalg Fjellheim mener at Muotka er en meget sterk kandidat til å overta presidentstolen.

Foto: Privat

– Det er vanskelig i dag å se at andre enn Muotka har en reell mulighet til å bli Keskitalo sin etterkommer, spår den politiske redaktøren.

Hun har lang erfaring som politiker og behersker kunsten å bygge bærekraftige allianser, sier Fjellheim.

Selv om Muotka nå er spurt, så har alle lokallag i NSR anledning til å komme med sine forslag før 15. oktober.

Det har vært fem sametingspresidenter på 31 år. Det er kun to partier som har hatt presidentvervet, NSR og Arbeiderpartiet (Ap).

Her kan du se dem:

Ole Henrik Magga var Sametingets første president

Ole Henrik Magga var president fra 1989 til 1997.

Sven-Roald Nystø

Sven-Roald Nystø (NSR) var sametingspresident fra 1997-2005.

Sametingspresident Aili Keskitalo utenfor Kautokeino Kirke i forbindelse med intervju om Mathias Larsen Hætta som lå i 111 år på Universitetet i Oslo, De Schreinerske samlinger.

Nåværende sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) var den tredje sametingspresidenten. Hun var president fra 2005-2007, samt 2013-2016.

Egil Olli

Egil Olli (AP) var sametingspresident fra 2007-2013.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen var sametingspresident fra 2016-2017. Først representerte hun Arbeiderpartiet, før hun i januar gikk ut av partiet og ble uavhengig.

Sametingpresident Aili Keskitalo utenfor Høyesterett i Oslo.

Aili Keskitalo har vært president fra 2017-2021.

Spørsmålstegn

Hvem blir sametingspresident i 2021?

Andre partier holder kortene tett

NRK har vært i kontakt med de fleste som kan tenkes å komme med presidentkandidater, men ingen av dem vil komme med noen navn ennå.

– Jeg ser bare NSR, Arbeiderpartiet og muligens Nordkalottfolket som vil komme med presidentkandidater, sier Fjellheim.

Han mener at Nordkalottfolket er blitt et spennende parti, som ser ut til å være det eneste partiet som kan kalles for et alternativ til NSR.

Arbeiderpartiet er i dag det nest største partiet på Sametinget, men de har ennå ikke kommet skikkelig i gang med nominasjonen.

Nominasjonskomiteen skal jobbe fram et forslag som skal vedtas på partiets samepolitiske konferanse i november.

Da vil vår president – og visepresident kandidat bli nominert, sier leder i Arbeiderpartiets samepolitiske råd, Inga-Lill Sundset.

Inga-Lill Sundset

ARBEIDERPARTIET: Inga-Lill Sundset er leder i Arbeiderpartiet samepolitiske råd.

Foto: Privat

Senterpartiet, som er det tredje største partiet, hadde Cecilie Hansen som sin kandidat sist, men heller ikke de er kommet noen vei. Hansen sier at de jobber med saken.

Korte nyheter

  • Dikkis go doarredii bohccuid geaidnoráiggi

    Guorbmebiilavuoddji celkkii iežas sivaheapmin go diggi su vuostá álggii Luleju diggegottis gaskavahku. Son lea áššáskuhtton elliid biinnideames go skábmamánus 2019:s guorbmebiillain doarredii bohccuid geaidnoráiggi. Dáhpáhusa filbmii ja bijai sosiála mediaide. Das gullá go dadjá ruoŧagillii «Go eai oppa váibba ge! Diet šaddet Norrlándda sávrrimus boazun nie mo son daid bahkkeha». Sihke gálvo-ealáhussuorgi, eará vuoddjit ja sámediggi leat garrasit cuiggodan dagu. Vuoddji lea maŋŋá sms bokte átnon ándagassii dagus dihtii.

    Jager rein med lastebil
    Foto: SVT
  • Mye samisk på nye Nasjonalmuseet

    «Jeg kaller det kunst» heter åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet som åpner den 11. juni. I denne utstillingen kan man se verkene til flere samiske kunstnere;

    Joar Nango, Susanne Hætta, Aino Hivand, Hilde Skancke Pedersen, Josef Halse, Odd Marakatt Sivertsen, Ingunn Utsi, Elina Waage Mikalsen, Ann Holmgren & Mette Henriette, Silje Figenschou Thoresen, Hanne Grete Einarsen, Sissel Mutale Bergh og Aage Gaup.

    I denne utstillingen er det i alt 277 verk som spenner fra musikk og video til teater og maleri, og den varer frem til 11. september.

    I tillegg til disse verkene vil man også kunne se flere samiske kunstnere i selve hovedutstillingen.

    Åpningsdatoen til nye Nasjonalmuseet i Oslo
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Guohtonroassu Davvi Dearvvasvuođa čoahkkimis

    Sámedikkis lea otne čoahkkin Davvi Dearvvasvuođain dálvvi váttes guohtondili dihtii. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto ja politihkalaš ráđđeaddi John Mathis Utsi čoahkkinastiba Davvi Dearvvasvuođa stivrajođiheddjiin Renate Larseniin. Guohtumat lohkkašuvve jo skábman molsašuddi dálkki dihtii. Miehtá boazodoalloguovllu leat olbmot šaddan biebmat bohccuid. Dát lea čuohcan sihke ruhtadillái ja olbmuid dearvvasvuhtii.

    Rein spiser fôr fordi det ligger flere lag med is under snøen slik at de ikke finner mat selv.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK