Hopp til innhold

Nå skal det samiske i Alta styrkes

Sametinget og Alta kommune signerte en historisk samarbeidsavtale. – En gledens dag, sier lederen for sameforening.

Aili Keskitalo og Monica Nilsen signerer samarbeidsavtale

Her signerer ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen og Sametingspresident Aili Keskitalo samarbeidsavtalen.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Det er en flott dag, og jeg har sett frem til signeringen av avtalen, for den er viktig for Alta, sier kommunens ordfører.

I avtalen står det blant annet at det skal etableres en samisk barnehage innen 2020. Lærere skal få tilbud om etterutdanning i samisk språk og kultur. Og befolkningen skal få bruke samisk i møte med det offentlige.

Ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen, sier det er flere samisktalende barn i Alta enn i Karasjok.

– Vi er jo en stor befolkning her i Alta, og vi har snart 300 elever som får en eller annen form for samisk på skolene, og det syns jeg er veldig bra, sier hun.

Etter signeringen av samarbeidsavtale

Sametingspresidenten, Aili Keskitalo og ordfører i Alta kommune, Monica Nielsen etter signeringen av samarbeidsavtalen.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Jobbet i 10 år med avtalen

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at i avtalen er det blant annet nevnt barnehageplass, opplæringstilbud, helsetjenestetilbud, kulturtilbud og samiske stedsnavn.

– Det som er så bra med avtalen er at Alta kommune og Sametinget kan jevnlig møtes, løfte andre muligheter og utfordringer som er knyttet til våre felles interesser, og som berører samene i Alta, sier Sametingets president Aili Keskitalo.

Keskitalo sier mye har skjedd siden de begynte å diskutere samarbeidsavtalen.

– Vi har jobbet med avtalen i 10 år, så det har vært en lang prosess. Det har vært positiv fremgang i Alta, og i dag er Alta en viktig samisk kommune, sier Keskitalo.

En gledens dag

Leder for Alta sameforening Brita Julianne Skum

Leder for Alta sameforening Brita Julianne Skum, sier avtalen styrker det samiske i Alta.

Foto: Eirik Larsen / Sámediggi - Sametinget

Leder for Alta sameforening Brita Julianne Skum, sier dette er en gledens dag og at avtalen gir mye positivet hos samene i Alta.

– Vi vet hvordan det har vært her før i tiden og i hele Finnmark. Jeg tror avtalen styrker det samiske i Alta og som synliggjør vårt kultur, sier hun.

4. klasseelevene ved Komsa skole, Maila og Mathea var kommet for å se når avtalen ble underskrevet av ordføreren og Sametingspresidenten. Men de to var ikke helt sikker på hva som skjedde.

–Vi er ikke helt sikre, men vi tror det en slags avtale de har underskrevet.

Maila og Mathea i Alta under signeringen av avtale

Maila og Mathea var kommet for å se når samarbeidsavtalen ble underskrevet.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Årlig diskusjon

Arbeiderpartiets sametingsrepresentant, Ronny Wilhelmsen, sier avtalen er en stadfesting av samarbeidet som har vært til nå, men samtidig er det en symbolsk handling.

– Alle blir klar over at det er en avtale mellom Sametinget og Alta kommune. Det tror jeg er veldig viktig for den samiske befolkningen som lever i Alta, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen understreker at avtalen gjør at det samiske i Alta vil bli diskutert hvert år.

Folkemengde i Alta under signeringen av samarbeidsavtale

Folkemengde samlet for å se avtalen bli underskrevet.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Korte nyheter

  • Fikk ikke varslet om dødsulykke

    De første vitnene til dødsulykken på E45 i Kautokeino sist uke fikk ikke varslet nødetatene. Årsaken er at det ikke er mobildekning i området, skriver ifinnmark. Til NRK sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen at dette skyldes manglende kraftforsyning langs veien, og at Telenor ikke har råd til å ta en slik stor kostnad. – Hvis vi skulle ha løst akkurat dette området, så er vårt siste estimat at det vil koste 12 millioner kroner bare for å få fram strøm til det punktet som vi må ha basestasjonen på, sier han.

    Ulykken skjedde i en 90-sone nord for Gievdneguoika-krysset mellom Masi og Kautokeino.
    Foto: THOMAS FREDRIK KRISTENSEN / NRK
  • Kuhmunen okta davviriikkaid deháleamos dálkkadatváikkuheddjiin

    Vogue Scandinavia namuha Sara-Elvira Kuhmunena ja Sofia Jannoka davviriikkaid gávcci njunuš dálkkádataktivistta searvái. Jannok geavaha Vogue mielde beaktilit sosiála media vuosttildit ruvkkedoaimmaid boazodoallo guovlluin. Sáminuorra jođiheaddji Kuhmunena birra Vogue čállá, ahte son lea okta deháleamos olbmuin geat dáistalit ruvkkedoaimmaid vuostá.

    Sara-Elvira Kuhmunen lohká, ahte su mielas lea somá ahte Vogue Scandinavia lea válljen sápmelaččaid oassin sin artihkalii ja nu besset sámit maid leat oassin doppe. Kuhumunen lasiha, ahte dat mii máilmmis dáhpáhuvvá dál váikkuha eatnamii ja nu sápmelaččaid eallimii. Sara-Elvira Kuhmunen ii lohkan vuordit ahte Vogue Scandinavia váldá sutnje oktavuođa.

    Kuhmunen lokte dálkkadatáššiid Sáminuora čoahkkimiin ja eará dáhpáhusain maid son dasto juogada sosiála mediaiin. Sutnje lea dehálaš juogadit dálkkádatáššiid, dasgo son boazosápmelažžan oaidná olu rievdadusaid. Sutnje lea dehálaš ahte su ja Sáminuora bargu lea váikkuhan olbmuide. Mannan giđa Kuhmunen čalmmustahttii sosiála median olu dan, go Ruoŧa ráđđehus galggai mearridit Gálloka ruvkke birra. Sutnje lea dehálaš ahte earát go sápmelaččat besset oaidnit mo Ruoŧa stáhta láhtte.

    Eará namuhuvvon njunuš dálkkadataktivisttat Davviriikkain leat Vogue Scandinavia mielde norgalaš Gina Gylver gii jođiha Natur of Undgom searvvi, ruoŧŧetlaš Isabelle Axelson gii joatká Greta Thunberga álggahan Fridays for Future dáhpáhusaid lágideami, ruoŧŧelaš Lina Burnelius gii lea njunnožis Protect the Forest searvvis, ruoŧŧelaš Emma Sundh gii jođiha sorjjasmeahttun Klimatklubbena, ruoŧŧelaš Linna Gadde gii maid oassálasta Fridays for future dáhpáhusaid lágidemiide ja suopmelaš Sommer ackerman gii bealustá eanandoalu ja vuvddiid.

  • Keskitalo searvá ON eamiálbmotbeaivve ságastallamii

    Odne borgemánu 9.beaivve čalmmustahtto Ovttastuvvon Našuvnnaid (ON) riikkaidgaskasaš eamiálbmotbeaivi. Dán jagi fádda lea eamiálbmot nissoniid rolla árbevirolaš máhtu seailluheamis ja ovdánahttimis, ja mo nissonat dávjá leat njunnošis várjaleamen eamiálbmogiid eatnamiid ja vuoigatvuođaid.

    Ovddeš sámediggepresideanta Aili Keskitalo searvá virtuála ságastallamii maid ON lágida dan oktavuođas. Doppe digaštallat earret eará mo eamiálbmogiid máhtu lea geavahuvvon veahkkin čoavdit máilmmiviidosaš áššiid.

    Diibmu 15.00 sáhtát čuovvut virtuála ságastallama dás.

    Verdens urfolksdag 9. august
    Grafikk: FN