Hopp til innhold

Evttohus sierra sámeministaris juohká oaiviliid

Eai buot sámi gielddaid sátnejođiheaddjit doarjjo NSR árvalusa, nammadit sierra sámeministara.

Stortinget og finnmarksordførere
Foto: Fotomontasje / NRK


Kárášjoga sátnejođiheaddji, Guovddášbellodaga Anne Toril Eriksen Balto mielas livččii buorre jus Norgga ráđđehus nammadivččii sierra sámeministara nie mo NSR árvala. Dát lea fuones jurdda, vástida ges bellodatskihpár, Mátta-Várjjat sátnejođiheaddji Cecilie Hansen.

- Iešalddis son ii duvdde dan, su mielas juohke ministtar berre ovddidit sámeáššiid iežas fágas.

Loga maid: Háliida sierra sámeministara

- Gáržžidivččego jurddašeami?

Guovddášbellodaga Cecilie Hansen, jáhkká dálá ortnega leat buot buoremus, go dát han su mielas geatnegahttá juohke ministara fuolahit sámi beroštumiid. Jus ráđđehus nammadivččii sierra sámeministara nie movt NSR árvala, de dát mielddisbuvttášii menddo ollu sierra beroštumiid.


- Dalle šattašii menddo olu dákkár “sektor” jurddašanvuohki, dadjá Hansen.


Muhto bellodatustit, Kárášjoga sátnejođiheaddji, Anne Toril Eriksen Balto, ii leat ovttaoaivilis. Son ges ollásit doarju NSR:a árvalusa.

- Dat livčče njuolggo bálggis ráđđehussii, gos mearrádusat dahkkojuvvojit, eaige livčče nu olu sierra lađđasat, maidda ferte čilget sámiid hástalusaid.

-Áššit ovdánivčče johttileabbot

Ná ges vástida Guovdageainnu sátnejođiheaddji Klemet Erland Hætta.

- Árvalus lea hui miellagiddevaš, jus leš fápmu bargat sámi gažaldagaiguin ja ovdánahttit sámi servodaga minister dásis, ná mannebat dan ii gánnehivčče iskat, jurdila Hætta.

Deanu várresátnejođiheaddji Hartvik Hansen lohká ges ná.

- Dan ovdamuni dát sáhttá addit, ahte livčče álkit oaččut sámi áššiid čađa ja gulahallat buorebut ráđđehusain.


Porsáŋggu sátnejođiheaddji Knut Roger Hanssen oaivvilda ges NSR:a liiggástallat go háliidit sierra sámeministara.

- Lea gal lohpi niegadit, dál orrot muhtin oasis sámi servodagaš menddo stuorra doaivagat, dadjá Hanssen.

Dá ášši darogillii: Ordførere uenige om ministerpost

GULDAL:

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli