Hopp til innhold

Sier nei til markedskreftenes frie spill på kysten

Flere lag og foreninger gikk i dag sammen om å underskrive en erklæring der de sier nei til regjeringens forslag om å privatisere fisken.

Aina Nilsen leser fra Tromsø erklæringen

Aina Nilsen, også kjent som Fiskerdattera, leser opp fra Tromsø-erklæringa. Flere forbund og lag nekter å gi opp fisken til de med penger.

Foto: Sigve Nedredal / Frilanser

– Dette er selvfølgelig tverrpolitisk, så vi får håpe at alle partiene i Nord-Norge ser galskapen, og skjønner hva har skjedd og hva som faktisk holder på å skje, sier Aina Nilsen

Hun sikter til at departementet har foreslått å fjerne deltakerloven i havressurslova, og dermed åpne for at hvem som helst kan kjøpe fiskekvotene.

Eies av det norske folk

– Kvotene er ikke eid av staten, de kan ikke selge det. Kvotene eies av det norske folk i fellesskap, og er ikke en salgsvare. Dermed kan de ikke selges, slår Fiskerdattera fast.

I loven står følgende:

Ǥ 2.Retten til ressursane

Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»

Vil ikke selge fiskerettighetene

7 personer var tilstede i fagforbundets lokaler i Tromsø. De er klar med en erklæring til regjeringen.

Budskapet deres er ikke til å ta feil av.

De nekter å la havets viktigste ressurs, fisken, gå fra folkets hender til hendene på de som har penger til å kjøpe kvotene.

Regjeringen har foreslått å privatisere kvotene for all fremtid. Loven må derfor endres ifølge regjeringen dersom det skal være mulig å privatisere kvotene helt.

Tromsø-erklæringa

Denne erklæringen har Fiskerdattera, Norges Kystfiskarlag, Kystopprøret Gjenreis Kystnorge, LO Tromsø, Naturvernforbundet Troms, Fagforbundet Tromsø, Tromsø Nei til EU og Troms Natur og Ungdom skrevet under på.

Foto: Sigve Nedredal / Frilanser

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK