Hopp til innhold

Sier ja til omstridt gruvedrift

Finnmarks største grunneier har i dag med knappest mulig flertall uttalt seg positiv til gruvedrift ved Repparfjorden i Vest-Finnmark. – Antageligvis den vanskeligste saken vi har hatt, sa et av grunneierens styremedlemmer.

FeFo-styret, med Raymond Robertsen og Jan Olli til venstre

DELT SYN: Finnmarkseiendommens styre er i dag samlet i Båtsfjord, hvor de la frem deres høringsuttalelse til gruvedriftsplanene i Kvalsund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingets tre styremedlemmer; Hartvik Hansen (Uavhengig), Marit Kirsten Gaup (Ap) og Mattis Nilsen Eira (NSR) foreslo – og ble nedstemt i – at Finnmarkseiendommen skal gå imot gruveplanene i Kvalsund.

De tre styremedlemmene oppnevnt av Finnmark Fylkesting; Raymond Robertsen (H), Runar Sjåstad (Ap) og Bente Haug (Ap), stemte for gruvedrift.

Dermed blir det et knappest mulig ja, da styreleder Raymond Robertsen har dobbeltstemme i voteringer der det ikke oppnås flertall.

Dette fremkom i Båtsfjord nylig, der Finnmarkseiendommen voterte over og offentliggjorde sin høringsuttalelse om Nussir ASAs gruvedriftsplaner.

  • Se offentliggjøringen i sin helhet her (programmet i videoruten blir om kort tid tilgjengelig):
Fefos styreleder Raymond Robertsen (H) i midten, direktør Jan Olli t.h.

AKSEPTERER INNGREP: Finnmarkseiendommens styreleder Raymond Robertsen (H) i midten, og Finnmarkseiendommens direktør, Jan Olli, til høyre.

Vanskelig sak

– Dette er antageligvis den vanskeligste saken vi har hatt på bordet, sa styremedlem Hartvik Hansen under møtet.

FeFo-styreleder Raymond Robertsen understreket at det ikke er Finnmarkseiendommen som gir tillatelse til gruvedrift.

– Vi er som grunneiere en høringspart, og sender vår høringsuttalelse til sentrale myndigheter. Det er de som til syvende og sist avgjør om det skal tillates gruvedrift eller ikke, sa Robertsen.

Repparfjord

ØNSKET UTSLIPPSSTED: Det er her, innerst i Repparfjorden at gruveselskapet Nussir ønsker å anlegge et såkalt sjødeponi for gruveavfall. Dette er en stor del av årsaken til motstanden mot gruvedriftsplanene.

Foto: Bente Bjerke / NRK

Erkjenner at støy vil oppstå

FeFo-direktør Jan Olli har tidligere uttalt seg positiv til gruveplanene, mot kriteriet at gruveselskapet og den berørte reindriftsnæringen i området blir enige om såkalte «avbøtende tiltak» for reindrifta.

Dette gjentok Olli på framlegget i Båtsfjord.

– Her må partene, altså reindrifta og gruvenæringen, selv komme frem til avtale, og dette skal være på plass før gruvevirksomhet kan starte, understreket Olli, og erkjente:

– Det vil bli støy med gruvedrifta, men dette vet vi for lite om. Vi har lite dokumentasjon om det.

Truer eller styrker samisk kultur?

De tre Fefo-styremedlemmene som gikk imot gruveplanene, er de tre som er oppnevnt til Fefo-styret av Sametinget.

Deres forslag til Fefos høringsuttalelse lød blant annet at den planlagte gruvedrifta «(...) er neppe økologisk bærekraftig og neppe til beste for innbyggere i fylket og er uten tvil en trussel for samisk kultur og næring.

De negative konsekvensene for reindrift, fjordfiske og laksefisket og turisme blir for store. (...) driftskonsesjon må avvises (...)».

Også Fefo-direktør Jan Olli påpekte i sitt framlegg at den samiske kulturen og språket i Kvalsund-området er truet i dag.

– Det finnes ingen samiske institusjoner i området, bortsett fra museumsvirksomheten t i Kokelv. Men det er fraflytting og mangel på arbeidsplasser som er den største trusselen mot samisk språk og kultur i dette området, argumenterte Olli.

Behandles i Sametinget

Sametingets tre styrerepresentanter fremmet etter avstemningen krav om at saken skal legges frem i Sametinget.

– Det er noe vi i Fefo-styret ikke kan si ja eller nei til, sa styreleder Raymond Robertsen, og utdypet:

– Det er en rettighet som mindretallet i Fefo-styret har. Det betyr at saken skal forelegges Sametinget for uttalelse, og Sametinget skal da innen rimelig tid gi tilbakemelding på om de er enig eller uenig med Fefo-styrets flertallsvedtak.

Korte nyheter

  • Muohta dieđihuvvon davvin

    Meteorologalaš instituhtta lea sádden muohtavárrehusa osiin davit Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus. Gaskavahku rájes leat šlahtti ja borga vuordagis. Vurdet ahte muohta boahtá su. 100-300 mehter badjel meara, muhto sáhttá maid boahtit duolbaset guovlluide, čállet meteorologat Xas/ Twitteris.

  • Olgešbellodagas lea eambbo sátnejođiheaddjit go Guovddášbellodagas

    Dál leat Olgešbellodagas eambbo sátnejođiheaddjit go Guovddášbellodagas. Seammás lea ain máŋgga gielddas eahpečielggas guđe bellodat oažžu sátnejođiheaddji maŋŋel válggaid. Dássažii lea Olgešbellodat sihkkarastán 90 sátnejođiheddjiid, čállá Nationen.

    Ovdal válggaid ledje bellodagas dušše 35 sátnejođiheaddji. Ovdal válggaid ledje 135 sátnejođiheaddji Norggas geat gulle Guovddášbellodahkii, dál leat dušše 81 sátnejođiheaddji. Dát mearkkaša ahte Olgešbellodat lea dat bellodat mas leat nubbin eanemus sátnejođiheaddjit. Njunnošis lea ain Bargiidbellodat 106 sátnejođiheddjiin.

    Norgga 357 suohkanis leat vel 35 suohkana gos ii leat čielgan gii šaddá sátnejođiheaddji.

    (NTB)