Anbefaler etablering av tolkeutdanning ved Samisk høgskole

Regjeringens offentlige utvalg som har sett på bruk av tolk i offentlig sektor la i dag fram sin utredning og sine anbefalinger til statsråd Solveig Horne. De ser behov for flere tolker med utdanning og statsautorisasjon i samiske språk.

Samisk høgskole Kautokeino

Samisk høgskole i Kautokeino

Foto: Ewa-Mari Hedman
Åse Pulk
Journalist

Utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle minner om samisktalendes rett til å velge mellom bruk av norsk og samisk innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. For å kunne komme denne retten i møte er det behov for flere kvalifiserte tolker i samiske språk (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk). Det er i dag stor mangel på samiske tolker, både i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Statsautorisasjon for tolker i samiske språk

Utvalget foreslår at statsautorisasjonsordningen for tolker også skal gjelde for tolker i de samiske språkene.

Statsautorisasjonsordningen har bidratt til å innføre en norm for hva som skal til for å mestre tolkeoppgaven på et høyt nivå. Etter utvalgets syn bør autorisasjonsprøvene i samiske språk derfor legges til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Daværende Samisk språkråd startet et arbeid med å utvikle en autorisasjonsordning for tolker i samiske språk i 1994. Samisk språkråd godkjente et forslag fra arbeidsgruppa om en tolke- og autorisasjonsordning for tolker i samiske språk i 1995 og gikk inn for at ordningen skulle tre i kraft fra 1996.

Samisk språkråd ga autorisasjonsbevilling til fem tolker i 1997. Prøven ble arrangert av en tolkeprøvenemnd i Samisk språkråd og et autorisasjonsutvalg i Samisk språkråd ga bevillingen. Det videre arbeidet med tolkeautorisasjon strandet på grunn av manglende økonomiske midler.

Egen tolkeutdanning ved Samisk høgskole

Tolkeutvalget anbefaler også at det blir etablert en tolkeutdanning ved Samisk høgskole.

Utvalget skriver i utredningen at en egen tolkeutdanning ved Samisk høgskole gir mulighet for at selve undervisningen kan foregå på et samisk språk. Det er også av betydning at undervisningen gis i nærområdet for de samiske språkene. Høyskolen tar dessuten opp studenter både fra Sverige og Finland. Tolkeutdanning ved Samisk høgskole vil dermed kunne bidra til å styrke det nordiske samarbeidet om utviklingen av de samiske språkene.

Det har tidligere vært sporadiske utdanningstilbud i tolking med nordsamisk som tolkespråk ved Samisk høgskole. Samisk høgskole hadde i 1995–96, 2004 og 2007 tilbud om tolkeutdanning med språkkombinasjonen norsk/nordsamisk. Det har aldri vært gjennomført tolkeutdanningstilbud på lulesamisk og sørsamisk.

I dag er det ikke tilbud om tolkeutdanning med språkkombinasjonen norsk/nordsamisk noe annet sted enn ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Inntil grunnutdanningstilbudet i tolking på samiske språk er på plass ved Samisk høgskole, har Høgskolen i Oslo ansvar for dette innenfor sitt ordinære utdanningstilbud i tolking. Slik sikrer man at man ikke står uten utdanningstilbud i den tid det tar å bygge opp tilbud ved Samisk høgskole.

Behov for informasjon om behovet og rettigheten til tolk

Samiskspråklige personer har en lovmessig rett til å bruke samisk i møte med offentlig sektor innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Utvalget skriver i utredningen at når personer med samisk som morsmål også kan norsk, brukes dette ofte som et argument for at det ikke er nødvendig med tolk. Personer med samisk som morsmål skal kunne bruke samisk i kontakt med offentlige myndigheter, uavhengig av om de snakker norsk eller ikke. Mye tyder på at det er utviklet en praksis som er i strid med lovgrunnlaget for samiske språk.

Utvalget mener derfor at det er behov for mer informasjon om samers og kveners behov for, og rett til, tolk. Offentlig ansatte i forvaltningsområdet for samiske språk bør få mer opplæring i kommunikasjon via tolk, mener utvalget.

Egen tolkelov

Utvalget går også inn for å innføre en egen tolkelov. Lovforslaget innebærer en plikt for offentlige tjenesteytere til å tilkalle kvalifisert tolk når hensynet til rettssikkerhet og likebehandling er sentralt. Utvalget foreslår i tillegg en opptrappingsplan som skal gjøre det mulig å oppfylle plikten til å bruke kvalifisert tolk fra og med 2019.

Utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle sier at det er helt nødvendig med en snuoperasjon for at offentlige tjenesteytere skal kunne kommunisere via tolker som er godt nok kvalifiserte.

– Utredningen viser at underforbruk og mangelfulle tolketjenester svekker rettssikkerheten og er en fare for liv og helse. Utredningen dokumenterer at offentlige myndigheter bruker mye ressurser på å utdanne tolker som ikke blir brukt. I stedet velger store deler av offentlig sektor den billigste og dårligste løsningen. Enten bruker de ikke tolk i det hele tatt eller så bruker de tolker med lave tolkefaglige kvalifikasjoner. På sikt taper både samfunnet og enkeltindivider på dette, sier Lande Hasle i en pressemelding.

Ikke nok med norskopplæring

Hun sier at norskopplæring ikke kan erstatte behovet for tolketjenester.

– Det vil alltid være en situasjon der nye innvandrere, turister eller utanlandske studenter og arbeidstakere snakker såpass lite norsk at kommunikasjonen med offentlige myndigheter blir vanskelig. Dessuten kan tillært språk bli borte i kritiske og stressende situasjonar, sier utvalgsleder Anne Kari Lande Hasle.