Hopp til innhold

–Hvor er hjertene våre?

KARIGASNIEMI (NRK): Finske Seppo Härkönen (60) ønsker å åpne motellet sitt for 30 syriske flyktninger i en liten samisk bygd et steinkast unna norskegrensa.

Seppo Harkonen

Seppo Härkönen har mulighet til å ta imot 30 syriske flyktninger en liten samisk bygd kun få meter fra Norge. – Vi må vise hjerterom, sier han.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Jeg satt og så på tv-bilder og tenkte «herregud, hvor er hjertene våre, vi må hjelpe folk som er i nød!»

Seppo Härkönen snakker, som mange andre de siste dagene, om bildene av den tre år gamle syriske flyktningen som ble skylt opp på en strand i Tyrkia. Gutten het Aylan Kurdi, og ble i dag gravlagt i hjembyen Kobani i Syria sammen med broren og moren.

Det gjorde inntrykk. Nå vil 60-åringen hjelpe.

Den samiske bygda Rovasuvanto i Finland ligger like ved grenseovergangen til Norge, og kun to mil fra Karasjok. Der eier Seppo Härkönen et motell med 10 rom og fem hytter. De stiller han nå til disposisjon til syriske flyktninger.

Syriske Aylan (3) bæres bort etter å ha blitt skylt i land på Bodrum

Dette bildet av 3 år gamle Aylan har fått mange til å innse alvoret og omfanget av situasjonen.

Foto: Ap

Finlands nordligste

– Dersom jeg kan hjelpe mennesker som er i nød og opplever dramatiske døgn på flukt, gjør jeg det med hjertevarme, forteller Härkönen til NRK.

Rovasuvanto er en liten, finsk samisk grend hvor det bor i underkant av ti personer rett over grensen fra Norge. Den befinner seg i Finlands nordligste kommune som også innehar det laveste innbyggertallet.

Nå oppfordrer finlenderen andre sambygdinger til å gjøre det samme.

Karigasniemi

Her i Rovasuvanto, rett på grensa til Norge, mener Seppo Härkönen at han har plass til 30 syriske flyktninger.

Foto: Google Maps

– Mange norske politikere er imot å ta imot flyktninger. Hva tenker du om det?

– Jeg var selv også av den oppfatning at vi ikke burde. Men så prøvde jeg å se for meg selv i samme desperate situasjon. Hvem skulle da hjulpet meg?

Härkönen har allerede vært i kontakt med Utsjoki kommune i Finland, som han mener har endret mening om det å ta imot syrere. Han håper derfor at hans motell kan være et godt bidrag i kommunen, og oppfordrer familier i området til å gjøre det samme.

– Det er bedre å hjelpe ett menneske i nød, enn å la være, avslutter han.

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.