Hopp til innhold

- Noe høyere selvmordstall

I en ny forskning i regi av Senter for Samisk Helseforskning ble det funnet en noe høyere forekomst av selvmord blant personer registrert med samisk tilhørighet i Nord-Norge i tidsperioden 1970-1998.

Selvmordsraten blant samer er forøvrig mer lik den man finner i den øvrige nordnorske befolkningen.

Sammenlignet med andre urfolksgrupper kan den estimerte selvmordsraten blant samer i oppfølgingsperioden karakteriseres som moderat.

Doktorgradsavhandlingen ble presentert av psykolog og stipendiat Anne Silviken i Karasjok i dag. Hovedmålet med prosjektet, i regi av Senter for Samisk Helseforskning ved Universitetet i Tromsø, var å undersøke forekomsten av selvmordsadferd (selvmord og selvmordsforsøk) blant samer i Nord-Norge.

- Det er en positiv nyhet for det samiske samfunnet at vi fant en moderat forekomst av selvmord sammenlignet med veldig mange andre urfolk, sier Anne Silviken.

GULDAL: Iešsorbmen- Anne Silviken

Har det bedre enn andre urfolk

Silviken har kommet frem til at den moderate framkomsten av selvmord som er blant samer kan ha sammenheng med at det er bedre levekår blant samer sammenliknet med andre urfolk.

- Unge samer i Nord-Norge sliter heller ikke så ofte med psykiske- og alkoholproblemer som andre urfolksungdom gjør, fastslår hun.

Unge menn sliter

Selvmord er veldig vanskelig å forstå, og forskningen til Silviken har ikke fokusert spesielt på hvorfor selvmord skjer.

Selvmordsproblematikken blant samer i Nord-Norge synes å ha flere likhetstrekk med det mønster man finner hos andre urfolk. Det er spesielt høye selvmordsrater i de yngre aldersgruppene (15-24 år), når selvmordscluster (selvmordsbølger) forekommer.

De som tar flest selvmord er unge menn. Grunnen til det er at de ikke greier å håndtere det samfunnet forventer av de:

- Menn har vært mye mer sårbare i forhold til det at det har skjedd raske sosiale- og kulturelle endringer de siste 50 årene. Særlig med tanke på å gå over fra fangst- og jegerkultur til en såkalt mer moderne livsstil, påpeker Silviken.

Selvmordsforebygging

Avhandlingens konklusjon er at samer i Norge sammenlignet med mange andre urfolk har relativt gode levekår og har de siste 30-40 årene vært i en kulturell revitaliseringsprosess. Og at selvmordsforbygging blant samer i Nord-Norge bør ta utgangspunkt i lokale selvmordsrater og kulturelle særtrekk.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.