Hopp til innhold

Selger leiligheter som varmt hvetebrød i Tysfjord

I Drag i Tysfjord er det boligsatsing etter at det i lengre tid har vært prekær boligmangel.

Bård Eriksen står i byggetomta som allerede er i gang med skogrydding.

Bård Eriksen og Aurora Polaris Invest AS har nettopp ferdigstilt fire leiligheter, som de solgte med en gang. Nå har de satt i gang med trinn II, hvor de skal bygge enda fire leiligheter

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Bygdesamfunnet Drag i Tysfjord vært lenge vært preget av boligmangel og lite boligbygging. NRK har over flere år omtalt boligmangelen på Drag i Tysfjord .

Aurora Polaris Invest AS har nettopp ferdigstilt fire leiligheter, som alle forlengst er solgt. Nå har de satt i gang med trinn II, hvor de skal bygge enda fire leiligheter. De har over flere år sett behovet i markedet. Derfor kastet de seg rundt, og bygde i privat regi.

– Alle leilighetene har gått unna før vi er kommet i gang. Trinn I var utsolgt før vi sparket i gang den, og det samme med trinn II. Etterspørselen er det ingenting å si på, til tross for at enkelte hevder at det ikke er boligmangel her, sier styreleder og daglig leder i Aurora Polaris Invest AS Bård Eriksen, som er veldig fornøyd med salget.

Nybygd leilighetsbygg på Drag i Tysfjord

Dette leilighetsbygget med fire leiligheter ble solgt ut med en gang, i tillegg til et liknende leilighetsbygg, som skal oppføres på oversiden.

Foto: Privat

– Drømmesituasjon for oss

– Vi synes det er veldig artig, det er jo en drømmesituasjon. Vi har jo heller ikke markedsført på annet vis enn gjennom jungeltelegrafen.

– Hvorfor tror du at det er sånn at leilighetene har solgt unna med en gang?

– I tillegg til at det er en flott og praktisk løsning, så har vi også tenkt på plasseringen, hvor vi har en flott utsikt. I tillegg ser vi at mange unge folk ønsker å bo i leilighet, selv på landet. Man trenger bare å konsentrere seg om det innvendige, og sameiet tar seg av det utvendige. Man kjøper seg mer fritid.

– Marked for flere boenheter

Bård Eriksen tror at man kunne bygd mange boenheter til på Drag med den boligsituasjonen som er der.

– Det er mange aktører foruten oss som ser mulighetene, men vi har en liten utfordring med gamle reguleringsplaner og da stanger man hodet i veggen. Man må bygge i privat regi, og det betyr privat vann og kloakk, og det er fort kostnadsdrivende.

Eriksen ser absolutt muligheten for at hans selskap kan bygge enda flere felt på Drag, i tillegg til det byggetrinnet som allerede er gjennomført og det som skal gjennomføres.

– Vi er lokalpatrioter så vi håper at andre aktører også ser at det går an å skape noe. Vi er av den overbevisning om at aktivitet skaper aktivitet. Det gir positive ringvirkninger til hele lokalsamfunnet, sier Eriksen, som selv er fra Drag.

Må bo hjemme til de er 40

Stina Johnsen er en av de som har fått kjøpt seg leilighet, og hun er glad over at det bygges på Drag.

– Det er kjempebra. Når det blir utsolgt så fort så viser det at det trengs flere boliger. Det er positivt for bygda.

Hun og samboeren var snar med å slå til når det endelig kom leiligheter for salg.

– Vi vet hvordan markedet er her. Det er lange køer overalt. Man vet at det ikke er ledig noe, så vi har egentlig ikke vært på utkikk etter boplass, men vi slo til med en gang det kom noe. Det gikk fort å bestemme seg.

Johnsen forteller at når boligsituasjonen er slik som den har vært lenge på Drag, så er det mange som må bo hjemme hos foreldrene til de er nærmere 40 år.

– Det er ikke noe problem med å bo hos foreldrene, selv om folk ikke trakter etter det. Men det går en viss grense for alle, man vil jo ha eget, sier Johnsen.

Korte nyheter

  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

    Kajsa Balto har lyst hår og oransje bluse. Hun sitter i en brun stol med en grønn plante i bakgrunnen. I bakgrunnen skimtes biler utenfor vinduet.
    Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRK
  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Trekker tilbake torskefilet etter e.coli-funn

    Lærøy Seafood trekk tilbake Prima torskefilet frå butikkane. Årsaka er funn av e.coli i produktet, melder selskapet sjølv i ei pressemelding.

    «Dersom produktet ikkje blir varmebehandla tilstrekkeleg, kan det utgjera ein helseskade for forbukar», skriv dei.

    Tilbakemeldinga gjeld for produktet 800 g Prima torskefilet med best før-dato 03.02.2025.

    Produktet er solgt i alle REMA 1000-butikkar over heile landet, ifølge selskapet.

    Torskefilet Prima
    Foto: Lærøy Seafood