Hopp til innhold

Seksuell trakassering ødela litt av russefeiringen

Da Ulrika Louisa Snowdon (19) tok på seg russeklærne fikk hun et sjokk. Nå tar hun et oppgjør med holdningene.

Ulrika Lousia Snowdon russefeiring

Russetiden til Ulrika Lousia Snowdon fikk en dårlig start.

Foto: Kyrre Lien, Malene Larsen Gaino / Scanpix/NRK

Ulrika Louisa Snowdon som tidligere har stått fram som overgrepsoffer, er snart ferdig med videregående skole i Kautokeino. Natt til 1. mai var hun i Tromsø for å feire at russetiden endelig er i gang. Der fikk hun noen negative opplevelser.

Ulrika Louisa Snowdon

Snowdon er rystet over at mange ser på russ som sexdukker.

Foto: Privat

– Folk ropte etter oss og rakket ned på oss. Mange tror vi er helt andre vesener med den røde buksen på. Dette gjaldt så og si alle vi traff på. Hele tiden kom det noen slike personer til oss, sier en rystet Snowdon.

– Mange ser på russ som sexdukker

Det som skulle være en hyggelig inngang til russetiden ble en nedtur for henne. Hun er skuffet over de holdningene som finnes blant folk.

– De røde klærne man går med i 17 dager er ikke et symbol på at man er drita full og vil ligge rundt. Det betyr heller ikke at vi stiller oss til fri disposisjon. Det er for å markere at man er avgangselever, og endelig er ferdig med skolen.

Forkastelig

Gunn Hætta, leder for Sanks (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus) syns det er synd at russen må oppleve slike hendelser.

Gunn Heatta

– Vi er ikke flinke nok til å si ifra, ikke på noen nivå, sier Gunn Hætta.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Jeg syns det er helt forkastelig at jenter og gutter skal bli utsatt for sånt. Uansett om det er russ eller ikke russ, så er seksuell trakassering noe vi overhode ikke skal godta.

Hun er skuffet over at det forsatt er slik i dag. Men hun ønsker at russen allikavel skal ha ei fin feiring.

– Jeg ønsker at russen skal kunne ha en god tid. At det er noe positivt, når de er ferdig med videregående utdanning. De skal ikke være nødt til å oppleve noe sånt, sier Hætta.

Stort problem

Snowdon sier trakasseringen har tatt bort noe av gleden ved å være russ.

– Vi snakker ofte om at vi må endre holdninger i samfunnet. Russen gjør mye, ja. Men det er først nå som russ jeg skjønner at det er et stort problem som må gjøres med holdninger man har for de som er russ.

På tross av de opplevelsene hun har med seg i bagasjen, vil hun allikavel være russ, helt fram til 17. mai.

– Bare vi passer på hverandre. Og så må vi endre slike holdninger. Tørre å si i fra, avslutter Snowdon.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK