Savner engasjement for sjøsamiske rettigheter

– Det finnes riktig nok en og annen representant, som prater om sjøsamiske saker, men etter min mening ikke i stor nok målestokk.

– Hva er det dere savner?

– Engasjement, større engasjement.

Fjordfiskeren fra Russenes i Porsanger kommune, trekker frem spesielt to saker som han mener sametingskandidatene bør gi klare svar på:

– Hvordan skal de sikre at fiskemottak ikke blir lagt ned i sjøsamiske områder? Dersom sjøsamiske samfunn skal overleve, må fiskere ha et sted å levere fangsten sin. Nedlagte fiskebruk og mottak bidrar til fraflytting fra sjøsamiske områder slik vi desverre har vært vitne til i den senere tida.

• Les også: – Katastrofe for Bergsfjord
• Les også: – Sametinget bør redde fiskebruk

Hva med historiske rettigheter?

– Men også historiske rettighetsspørsmål vil være viktig å få avklart. Hva mener de ulike partiene og kandidatene om dette? Er dette en tapt sak? Slike spørsmål er nesten ikke blitt nevnt i denne valgkampen.

Bernt Magne Wilhelmsen sikter til Kystfiskeutvalget som i 2008 la frem sin utredning om retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Her ble det foreslått som et prinsipp at folk bosatt i fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Men selv om flertallet i Stortinget gikk inn for en egen lov, betyr dette ikke at de har anerkjent de historiske rettighetene slik ekspertutvalget hadde gått inn for. Den enkelte fjordfisker må i stedet gå til Finnmarkskommisjonen for å få avklart sine historiske rettigheter til fiske i Finnmark.

Lovvedtaket fra Stortinget var i hovedsak i tråd med anbefalinger fra Fiskeridepartementet, noe som også sametingsrådet på forhånd hadde sluttet seg til som et kompromiss .

• Les også: – Ikke innenfor folkeretten

Spår en vanskeligere kamp

Kampen om de historiske rettighetene kan bli enda vanskeligere dersom det blir en regjeringsskifte neste uke, frykter Wilhelmsen.

– Også av den grunn vil det være viktig å få avklart hva toppkandidatene til sametingsvalget mener om dette. Nå virker det som om de har slått seg til ro med resultatet fra Stortingets behandling. Dette kan vi ikke være fornøyde med. Vi hadde ærlig talt ventet et større engasjement om dette i høstens valgkamp, forklarer Wilhelmsen.

– Ingen uenighet, mener Ap

Men Arbeiderpartiets presidentkandidat, Vibeke Larsen, vil ikke gå god for at hennes parti har glemt den sjøsamiske befolkningen i denne valgkampen.

– De mange leserinnleggene som vi har hatt, viser at det ikke har vært noe stille om dette. Men det har ikke vært noen debatt om sjøsamiske rettigheter, det er jeg enig i.

Larsen mener at manglende debatt kan skyldes i at de andre partiene er enig med de standpunktene som Arbeiderpartiet har i spørsmål om sjøsamiske rettigheter.

– Ap har parkert rettighetsdebatten

Men Aili Keskitalo som er presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR), avviser dette totalt.

– NSR har vært mye mer tydelig i rettighetskampen, svarer Keskitalo.

Men det som etter hennes mening har vært med på å parkere rettighetsdebatten, er kompromisset som sametingsrådet gjorde med Fiskeri- og kystdepartementet forut stortingsbehandlingen.

– Hvor er det blitt av løftene?

Flere år etterpå er fortsatt bare deler av avtalen oppfylt. Fortsatt er ikke fjordfiskenemnda oppnevnt slik Stortingsflertallet ga en tilslutning til. Regjeringa gir også dispensasjon til seinotsnurpere til å fiske innenfor fjordlinjen. I utgangspunktet skulle fjordene være forbeholdt småbåtene.

– Dette viser at avtalen ikke har svart til forventningene, mener Keskitalo.
Selv om Vibeke Larsen ikke ønsker å gi opp kampen for å få anerkjent de historiske fiskerettighetene, så har NSR mistet troa på Arbeiderpartiet i denne saka.

– Aps sametingsgruppe og sametingsrådet burde ha avvist kompromissløsningen, og ha stått mye hardere og tydeligere overfor regjeringa og Stortinget på kravene fra Kystfiskeutvalget.

NSR mener at Sametinget må være villig til å bevilge penger til en eventuell rettssak om historiske fiskerettigheter.

– Dersom fiskere eller organisasjoner ønsker å prøve de historiske rettighetsspørsmålene i en rettsprosess, så må Sametinget bidra med økonomisk støtte, forklarer Aili Keskitalo.

–Viktig med debatt også i oppgangstider

Men hun er enig med lederen i Bivdi, Bernt Magne Wilhelmsen at denne saka og andre saker som berører den sjøsamiske befolkningen, burde vært mer fremme i valgkampen.

– Fraværet av en slik debatt, kan skyldes at det per i dag ikke er ressursproblemer innenfor fiskeriene. Det er nok fisk. Da er det kanskje ikke mange som tenker på hvor viktig rettighetsspørsmålene er, forklarer Keskitalo.

Og legger til:

– Men vi vet at det kan komme tider når det igjen blir større konkurranse i fiskeriene. Derfor er det viktig at de historiske rettighetene blir anerkjent i lovsform.