Hopp til innhold

Satser på ny gulljakt på Finnmarksvidda

Svenske Arctic Minerals AB har fått rett til utvinning av gull og kobber i Kautokeino. Selskapets norske styremedlem mener dette kan gi mange hundre nye arbeidsplasser.

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek

KAUTOKEINO: Like før jul ga Direktoratet for mineralforvaltning rett til å utvinne gull og kobber i Biedjovággi i Kautokeino. Norske Hanne Markussen Eek (innfelt) er styremedlem i det svenske selskapet Arctic Minerals AB.

Foto: Fotomontasje: NRK

– Vi ser for oss mellom 100 og 150 arbeidsplasser tilknyttet gruvedriften. For resten av lokalsamfunnet kan dette ganges med tre som følge av ringvirkningene, sier styremedlem Hanne Markussen Eek til NRK.

Like før jul ga Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) selskapet utvinningsrett i Biedjovággi i Kautokeino. Gull- og kobberforekomsten er så stor at det «vil gi et positivt økonomisk bidrag», mener DMF.

– I løpet av 2019 skal vi starte dialogen med kommunen med sikte på å få i gang en konsekvensutredning. Slik kan vi få kartlagt verdiskapningen, sier Markussen Eek.

Ordfører: – Helt nytt for meg

Nyheten om at Arctic Minerals AB har fått rett til utvinning av gull og kobber er svært overraskende for Kautokeino-ordfører Johan Vasara (Ap).

– Dette er helt nytt for meg. Jeg har ikke hørt noe om at direktoratet har gitt utvinningsrett. Dette må jeg undersøke nærmere. På generelt grunnlag kan jeg si at det er svært viktig med dialog i forkant slik at man unngår usikkerhet og frykt, sier Vasara til NRK.

Johan Vasara mener det er viktig å få frem synspunktene til folket i Finnmark. Derfor ber han dem gå

OVERRASKET: Ordfører Johan Vasara forteller at det tidligere gruveområdet i Kautokeino ikke lenger er åpen for råstoffutvinning.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Flertallet i kommunestyret i Kautokeino har flere ganger sagt nei til ny gruvedrift i kommunen. Også en konsekvensutredning har politikerne gått imot .

Arctic Minerals AB har til nå hatt leterett i kommunen. Styremedlem Hanne Markussen Eek håper de kan være i gang med drift om 8-10 år.

– Jeg vil ikke si at motstanden mot gruvedrift har vært sterk. Kommunepolitikerne har vært delt i to. Dette dreier seg om de som representerer reindrifta og de som er fastboende. Så kan man spørre seg hvem som bærer samfunnet og som ivaretar språk og kultur. Vi får håpe på at flere har forstått at de er nødt til å ha næringsvirksomhet og industri utover reindrifta i kommunen, sier hun.

Arctic Minerals-representanten mener mineralene i Kautokeino er viktig for hele verden.

– I Norge utvinner vi ressurser på en bærekraftig måte. Dessuten er vi storforbrukere av mineraler gjennom sluttprodukter som mobiltelefoner, pc og elbiler. Derfor må vi i Norge være med på at produktene kan lages samtidig som vi sitter på store ressurser, sier Hanne Markussen Eek.

Selskapet ser for seg gruvedrift i en 25-30 årsperiode. Før en eventuell start må tiltaket gjennom omfattende saksbehandling som kan ta flere år.

Sametingsråd: – Helt urealistisk

Også for sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) er vedtaket om retten til gull- og kobberutvinning ny.

Likevel sier hun:

– Prosjektet er helt urealistisk. Utvinning betinger avtale med grunneier. Det kan ikke gjøres noen inngrep i grunnen før selskapet har fått samtykke fra grunneieren.

Muotka sier sametingsrådet vil undersøke vedtaket i DMF umiddelbart.

I dag er Finnmarkseiendommen grunneier i det aktuelle området.

DMF presiserer i vedtaket at dette ikke betyr at Arctic Minerals AB kan foreta utvinningsarbeid før DMF har gitt særskilt tillatelse til dette.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli