Vil at byggingen av denne skal gi lokalt pengedryss

– Så å si aldri klarer Indre Finnmark-bedrifter å nå frem overfor større utbyggingsprosjekter.

– Eksempelvis da en ny skole skulle bygges i Karasjok, så gikk oppdraget til et altafirma.

Dette sier daglig leder ved Sápmi Næringshage, Marianne Balto.

I dag er en rekke næringslivsaktører og representanter for Statens vegvesen samlet i et rådslagsmøte ved Tana bru, etter initiativ fra næringshagen (ekstern lenke).

Her skal man diskutere hvordan lokalt næringsliv kan høste fordeler av at det nå skal bygges splitter ny bru over Tanaelva ved bygda – til en pris på 578 millioner kroner.

Brubyggeren «avsløres» snart

Den 25. august offentliggjøres det hvilken aktør som får hovedoppgaven med å bygge nybrua. Anbudsfristen er to dager før (ekstern lenke).

– Oppgaven gis mest sannsynlig til en gigantisk aktør utenfra. I noen år fremover kommer det derfor til å være stor aktivitet her. Vårt fokus er på hvordan Indre Finnmark-bedrifter kan ta del i dette, sier Marianne Balto.

– I et så stort byggeprosjekt vil det nok dryppe litt på alle. Men de som har størst muligheter til å nyte godt av brubyggingen, er lokale grave- og betongentreprenører, og de som tilbyr matleveranser, transport og overnatting, sier Marianne Balto.

Se Statens vegvesens videoillustrasjon av nye Tana bru:

«Look to Snøhvit»

Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest ga frem til 2014 ringvirkninger for tre milliarder kroner for nordnorsk næringsliv.

– På næringslivstreffet i Tana blir vi orientert om erfaringene lokale bedrifter utnyttet der.

– Men Snøhvit har jo vært i drift i snart ti år, og skal være det i mange tiår fremover. En brubygging er jo kun et midlertidig byggeprosjekt. Hvordan er Snøhvit-erfaringene til nytte?

– I vår tilfelle er det snakk om å utnytte byggeprosjektet kun så lenge det pågår. Men erfaringene deres er nyttige likevel, for eksempel til å bygge næringslivsnettverk, svarer Balto.

– Økt vareetterspørsel

– Dere heter jo Samisk Næringshage. En Indre Finnmark-bedrift er jo ikke nødvendigvis automatisk en samisk bedrift. Hvordan kan samisk næringsliv utnytte brubyggingen?

– Uansett hva slags større aktivitet det er snakk om, så vil synergieffekten gi ringvirkninger til vareetterspørsel lokalt.

– Selv eksempelvis samiske husflidsbedrifter?

– De som skal bygge nybrua trenger jo klær – kanskje til og med gode, varme skaller. Det er ikke umulig, sier Marianne Balto.

Må være på hugget

– Når en stor byggeaktør kommer med anslagsvis 80–100 ansatte, så trenger de overnatting, mat, å klippe seg, transporttjenester også videre. Alt dette kan man tilby lokalt. Betong til brubyggingen kan man også lage i nærområdet.

Dette sier prosjektleder for investeringsavdelingen ved Statens vegvesens avdeling i Øst-Finnmark, Kåre Ramberg.

Han oppfordrer lokalt næringsliv til å være på hugget – nærmest fra det sekundet det blir kjent hvem byggeaktøren blir.

– Vær til stede, opprett kontakt med aktøren, send e-post. Har du den rette varen eller tjenesten å tilby, så blir du lagt merke til, sier Ramberg.

Tirsdag 21. juni arrangeres det også åpent folkemøte ved Tana rådhus klokken 18 om brubyggingen (ekstern lenke).