– Se, der er jo jeg, som liten jente med trillrunde øyne, sier Sara og peker på et forstørret fargefoto. På bildet sitter hun på fanget til moren sin og faren hennes står ved siden av reinsleden. Alle har på seg hvite pesker, til opg med ettåringen Sara.
Fotografert under krigen
Bildet Sara har fått er tatt under andre verdenskrig av en tysk soldat. Bildene tatt av soldaten ble senere kjøpt opp av en privat samler.
Svein Solheim i Kautokeino er meget interessert i gamle bilder. Han er så dedikert til dette at han drifter flere facebooksider der han legger ut gamle bilder og der privatpersoner også legger ut bilder og informasjon om personene på bildene.
Via sine kontakter kom han over bildene av Sara som ettåring og flere bilder tatt i Kautokeino i den samme perioden. Bildene er i farger og det er det som gjør disse spesielle da det ikke finnes så mange fargebilder fra den tiden i Kautokeino.
Solheim hadde laget noen forstørrelser som han overrekte Sara Bæhr Buljo og for henne var det en spesiell gave.
En spesiell gave
– Jeg har aldri sett fargefotografier av meg som liten og bildene jeg har sett er ikke så klare som disse og de var i sort-hvitt, forteller Sara.
En annet bilde Solheim viser henne er av et brudepar og Sara kan fortelle at paret som gifter seg er hennes faddere. De giftet seg tre dager før Sara ble dåpsstatsfestet.
Det er mange som står sammen med brudeparet og Sara ser frem til å studere bildene hjemme i ro og mak.
– Dette var virkelig spesielt og jeg er så glad for at disse gamle bildene kommer tilbake til områdene der de er fotografert. De hører jo til her, sier Sara Bæhr Buljo.
Hverdagslivet under krigen
– Bildene forteller mye om livet her nordpå under andre verdenskrig. Folk prøvde å leve som normalt, sier Svein Solheim om bildene tatt av den tyske soldaten.
Solheim holder på med en utstilling av gamle bilder som skal vises på samenes nasjonaldag 6.februar i Kautokeino, men han har også en drøm for alle de gamle bildene som er samlet inn.
– Vi holder på med et prosjekt og vi har søkt om penger til et forprosjekt for samisk dokumentasjonssenter, forteller Solheim og håper at bildene skal lagres skikkelig og være tilgjengelig for fremtiden.
For er det noe han frykter, så er det at de gamle bildene skal forsvinne.