Sara Ajnnak ute med sitt fjerde album – Tar et oppgjør med Sveriges raseforskning

Sara Ajnnak er ute med sitt fjerde album. Denne gangen graver hun i Sveriges rasebiologiske historie. Eller nærmere sagt, Sveriges rasebiologiske forskningshistorie.

Sara Ajnnak Står på Jernbaneskinner, omgitt av røyk, iført en gul kjole og sko fra 1930-tallet.

NYTT ALBUM: «Homo Sapiens and My People» er Sara Ajnnaks fjerde album. I denne er hun mer direkte enn før.

Foto: Lena Lee

Dersom du kjenner til historien til de rasebiologiske forskingene som foregikk på 1900-tallet, går kanskje tankene til Tyskland og nazistenes ideologi.

Ikke til Norge, Sverige og Finland, der denne delen av historien ikke er like godt kjent.

For å styrke fortellingen om samen som mindre utviklet, ble samer forsket på, graver plyndret og hodeskaller gravd opp og tatt med til universitetene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de inferiøre eller laverestående raser. (...)»

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

Det er denne historien Sara Ajnnak tar et oppgjør med i sitt nye album.

Les også: Raseforskere jaktet på hodeskaller – nå vil Ingar ha hjem tippoldemoren

«Homo Sapiens and My People»

Hennes fjerde album har sitt utspring høsten 2019. I Lycksele, Sverige, holdes en seremoni der 25 hodeskaller tilbakeføres og begraves.

En av de som bærer en eske pyntet i never, er Sara Ajnnak. Tankene begynner å svirre rundt relasjonene til majoritetssamfunnet og hun begynte å grave dypere i temaet rundt rasebiologisk forskning.

– Jeg forsto at jeg ville vite mer om akkurat den saken og var tvunget til å bearbeide det på et vis. Da ble det gjennom musikken og gjennom låtene, sier Sara til NRK Urbi.

Gamle samiske levninger blir begravet i Lycksele i Sverige høsten 2019.

REPATRIERING: Sara Ajnnak var en av de som var med på å begrave 25 hodeskaller under seremonien i Lycksele 2019.

Foto: Carl-Johan Utsi

Dermed bærer hele albumet preg av det har et tema satt på forhånd. Denne gangen har hun blant annet bestemt seg for å være mer direkte enn før. Hun har nemlig noe å fortelle.

Hør albumet på Spotify:

Hvis ingen andre forteller

Temaet er en del av historien som ligger under overflaten. Den delen som ikke blir nevnt.

Da det gjennom forskning skulle bevises at samer var underlegne, for å rettferdiggjøre kolonisering og umyndiggjøring. Dette er noe hun føler fortsatt følger samene.

– I visse tilfeller, kjenner man at den samiske stemmen ikke er likeverdig, eller at min historie ikke er en del av den felles nasjonale historien, sier Ajnnak.

Sara Ajnnak

VERST I KLASSEN: Sara Ajnnak føler at Sverige er verst i klassen når det gjelder å innlemme den samiske historien i den offisielle historiefortellingen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dette er noe hun føler hun savner i Sverige. Det å få være en del av majoritetssamfunnet. At det her skal være noe som skjules for alle andre.

– Jeg føler at hvis ingen andre forteller om det her, så kommer ingen til å vite om det, sukker Sara.

Les også: «Vakre er de ikke»

Forestill deg hvordan det var

Ettersom vi ikke vet så mye om hvordan det var når rasebiologene kom til Sápmi, har Sara vært nødt til å forestille seg hvordan det var.

En av låtene på albumet handler om nettopp dette. Der har hun brukt lydinnspillingene til den Svenske maleren og sameforskeren Karl Tirén.

– Jeg tenker at når de kom, så var det mange som var kjempenysgjerrige og sprang frem og bare «Se, de har masse ting med seg. Hva er det der for noe?», forteller Sara.

Hun fortsetter å fortelle at hun ser for seg at de sitter rundt bålet. Så, først, etter hvert, kommer den ubehagelige følelsen og de sier «nå skal vi gjøre noen undersøkelser».

– Men det er hvordan jeg ser det for meg. Det kan jo hende at de som ble utsatt for det ikke engang tenkte på at det var overgrep. Det vet ikke jeg, for det er det ingen som har prata om, sier Ajnnak.

Hør den nyeste musikken fra Sápmi her:

Hvem forteller historien?

Førsteamanuensis ved Senter for samiske studier ved UiT Norges Arktiske Universitet, Dr. Jonathan Crossen, sier seg enig i at det er vanskelig å vite nøyaktig hva de som ble utsatt for målingene følte.

– Historien fortelles av historikere, og museer har i århundrer utelatt urfolkenes egne stemmer eller urfolksperspektivet i sine fortellinger, sier Crossen.

Jonathan Crossen fra Canada er førsteamanuensis på Senter for samiske studier ved UiT Norges Arktiske Universitet.
Foto: Privat

Han forteller videre at museer, historikere og antropologer fortsatt må gå seg selv i sømmene og spørre seg selv dette spørsmålet.

– Hvordan kan du hevde at du forteller historien som den var, når du på ett tidspunkt unnlot å ta med deg disse historiene?, sier han.

Forskjellig syn

Crossen forteller også at det i dag er konflikter mellom urfolk og majoritetssamfunn på grunn av forskjellig syn på hellige steder. Han tar opp konflikten om Uluru i Australia og byggingen av et teleskop i Hawaii som eksempler.

– Til en viss grad, kan man forstå at forskerne ikke forstår denne typen hellige steder, for de er forskjellige fra kultur til kultur, sier Crossen.

Les flere saker fra NRK Urbi:

Det er når vi kommer til det steget å ta kropper, og tømme graver at det blir vanskelig å forklare.

– Det virker ikke som at det skulle vært så vanskelig for europeerne å forstå at disse stedene var hellige og at de burde vært respektert, sier han.

Korte nyheter

  • En av disse blir årets same

    Avisa Ávvir har valgt 15 kandidater til prisen «Årets same». Disse er blant annet leder Leif Arne Jåma i Fovsen Njaarke, rapperen Roman Jakovlev, artisten Agnete Saba, filmskaper Suvi West, lederen i kampanjen Romsa dál Tom Høgli og ordføreren i Saarivuoma sameby Per-Anders Nutti. NRK-profilene Elena Junie Paulsen og Anders Boine Verstad er også blant kandidatene.

    Loga sámegillii

    Dán jagi sápmelaš 2021
    Foto: Ávvir
  • Samisk film vant sin 14. filmpris

    Gjert Rognlis film «Life is a two-way dream - Eallin lea guovttesuorat niehku» vant nylig i Kairo i Egypt sin fjortende filmpris. – Filmen vist på 70 filmfestivaler til nå. Det hele startet med verdenspremiere i Finland under Skábmagovat Film Festival. Mottakelsen har vært fantastisk siden da og filmen er vist i store deler av verden, sier Rognli i en pressemelding.

    Life is a two-way dream - Eallin lea guovttesuorat niehku
    Foto: Gjert Rognli / Pressebilde
  • Dollavárri ealáskan Indonesiijas

    Java sullos Indonesiijas báhtarit olbmot baluin dollaváris mii lávvardaga ealáskii. Báikkálaš TV-stášuvdna lea sádden ealligovaid filbmejuvvon giehtatelefovnnain, mas oaidná olbmuid geat vihket eret gudnabalvvas. Semeru dollavárri ealáskii bearjadaga.

    Vulkanutbrudd i Indonesia
    Foto: HANDOUT / AFP