NRK Meny
Normal

Sápmi tegneserie ut til et større publikum

Fra og med i dag kan du nyte eksklusive striper av Sápmi tegneserie på NRK Sápmis nettsider.

Tegneren Runar Balto intervjues om Sápmi tegneserie.

Runar Balto er glad for at han vil nå ut til et større publikum. Samtidig betyr anerkjennelsen fra NRK Sápmi mye for den samiske satirikeren.

Rávdná Buljo Gaup

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi setter stor pris på å kunne tilby samisk humor til vårt nettpublikum. Sápmi tegneserie har i flere år sett på det samiske samfunnet med på en litt annerledes måte. Nå vil tegneserien nå ut til et enda større publikum, sier en stolt nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup.

Tegneseriestripene vil du finne nederst på forsiden til nrk.no/sapmi, og Sápmi tegneserie publiseres i første omgang i en prøveperiode på èn måned.

Hvis publikumsresponsen blir bra, så vil dette bli et permanent tilbud.

– Ventilere folks følelser

Runar Balto fra Karasjok er Sápmi tegneseries «far». Under psevdonymet «Ronardo» har han tegnet denne serien for to samiske nyhetsavisene Ávvir og Ságat i flere år.

Han sier at ideen bak er å se på det samiske samfunnet med et skrått blikk.

– Sápmi tegneserie skal ventilere folks følelser om nyhetsbildet. Det skal også gjenspeile stereotypier i det samiske samfunnet, forklarer tegneren Runar Balto.

Runar Balto

Runar Balto var i NRK Sápmis studio i forrige uke for å kommentere terroren mot det franske tidsskriftet Charlie Hebdo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hva betyr det for deg å få tegneserien din på NRK Sápmis nettside?

– Det betyr ganske mye, i og med at jeg nå får et mye større publikum. Det er også viktig for meg å få en anerkjennelse fra den største samiske medieinstitusjonen. Det gir meg en veldig god selvtillit til det arbeidet jeg holder på med, sier Balto.

Balto produserer i dag cirka 260 striper i året for to samiske aviser. Med NRK Sápmi vil dette øke til 416 striper i året.

Dette produserer han helt alene i sitt eget hjem, fra idèstadiet til ferdig produkt.

– Jeg tror ikke det blir et altfor stort press på meg. Når jeg først er i gang med å tegne så pleier det gå fort med å komme på nye ideer, forklarer Balto.

Den late tjukkasen Hilmar

Sápmi tegneserie så dagens lys for første gang i 1994. Da ble den utgitt av den samiske avisen Min Áigi.

Hilmar

Hilmar er en av gjengangerne i Sápmi tegneserie.

Foto: Runar Balto / Sápmi tegneserie

Den gang var de store heltene Šeriffa (Sheriffen), OXM (Ole Henrik Magga) og Bispma (Biskopen).

– Hovedfiguren i dagens versjon av Sápmi tegneserie er Hilmar Salamonsen. Han er en korpulent mann, og er dørgende lat. Han er egentlig full av ideer, men han klarer bare ikke å komme seg ut av sofaen. Derfor får han skjeldent gjort noe, forteller Balto.

– Den andre hovedrollen har Biret Iŋgá. Jeg vet egentlig ikke om hun bare er kjæresten hans eller kanskje kona, men de bor nå sammen. Hun har veldig stor tro på sin kjære mann og prøver hele tiden å oppmuntre ham til å gjøre noe. Men noen ganger blir hans latskap for mye av det gode selv for henne, legger Balto til.

Intrigue vokalist Kai Somby

Kai Somby er det store forbildet til tegneseriehelten Ronnie.

Foto: Johan Mathis Gaup / CMP

– Hilmar og Biret Iŋgá har en voksen sønn, som fortsatt bor hjemme i gutterommet. Ronnie digger heavyjoik-bandet «Intrigue» og har vokalist Kai Somby som sitt største idol. Han er en Kai Somby «Wannabe». Selv er Ronnie vokalist i kjellerbandet «Intryk». I motsetning til sine store helter i «Intrigue», har «Intryk» ennå ikke spilt offentlig, opplyser Balto.

Alle i tegneserien bor i den samiske bygda Guovdajohka. Stedet har ikke noe offisielt navn på norsk, men en fri oversettelse på navnet blir Kautosjok.

Harselerer med samepolitikken

Det er viktig for Runar Balto å være aktuell, og derfor prøver han å følge med på det som skjer i samfunnet så godt han kan.

– Sametingspresidenten har jeg hatt som figur helt siden jeg startet tegneserien. Både Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø og Egil Olli er blitt karikert. Ingen av dem har uttrykt misnøye, og kanskje de egentlig liker det? Aili Keskitalo har jeg ennå ikke klart å lage en skikkelig god figur av. Jeg vet ikke hvorfor, innrømmer Balto.

Aili Keskitalo

Runar Balto har ennå ikke funnet ut hvordan han skal karikere sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: NRK

I tillegg har han alltid fortellinger som reflekterer det som skjer på Sametinget og det samiske samfunnet ellers.

– Jeg forteller ikke om virkeligheten i mine tegneseriestriper, men noe som kan minne om virkeligheten. En karikert virkelighet. Jeg tror at det er dette som treffer så mange der ute. Kanskje mange føler seg truffet eller kjenner seg igjen, antyder Balto.

Finnes Hilmar i virkeligheten? Hvem er i så fall rollemodellen?

– Jeg tror vi alle har en Hilmar i oss. Vi vil så mye, men orker ikke alltid å slite for å få det til. Men det er nok ikke jeg selv som er rollemodellen for karakteren Hilmar, selv om mange har sagt at jeg er det, sier Runar Balto og humrer for seg selv.