Hopp til innhold

– Majoritetsbefolkningen glimrer med sitt fravær

Rolf Steffensen er kritisk til sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Når majoritetsbefolkningen ikke er delaktig, kan en forsoning ikke skje, mener han.

Rolf Steffensen

KRITIKK: Rolf Steffensen retter kritikk til hvordan sannhets- og forsoningskommisjonen har forstått sitt mandat.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

Sannhets- og forsoningskommisjonen gransker fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Den skal også se på konsekvensene minoritene opplever i dag.

Kommisjonen får kritikk for deres arbeidsstrategi, og først og fremst for ikke å ha inkludert majoritetsbefolkningen.

– Majoritetsbefolkningen må på banen fordi vår historie som går helt fram til dag er en historie med urett, som angår oss alle sammen - i hele samfunnet, sier Rolf Steffensen.

Bli mer synlig

Steffensen fra Hamarøy er prest i lulesamisk område.

Rolf Steffensen, sokneprest Tysfjord
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Fra år 2005 ledet Steffensen et treårig dialog- og forsoningsprosjekt for samer og nordmenn i det lulesamiske Nord Salten. Prosjekteier var Sør-Hålogaland bispedømme.

I denne sammenhengen har han besøkt og gjort seg kjent med sannhets- og forsoningskommisjoner i Sør-Afrika og i Canada.

Steffensen er kritisk til hvordan kommisjonen i Norge har forstått sitt mandat.

Kommisjonens mandat er jo å granske alle sider ved den urett som er begått.

Forventningene hans var at kommisjonen skulle gå tett på folk, samfunnsinstitusjoner, kirkene og alle de som har vært aktører i storsamfunnet sin urett mot minoriteter.

– Kommisjonen må komme ut i offentligheten og bli synlig der folk lever sine liv. Den har i stor grad holdt på med sitt. For meg ser det ut som at det har skjedd bak lukkede dører og i veldig liten grad med involvering av folk flest, sier han.

– Begge parter må være til stede

Steffensen mener at hele samfunnet må være delaktig siden historien fram til i dag er en historie med urett som angår oss alle sammen i hele samfunnet.

– Jeg tenker at det er vanskelig for mange å se at forskningshistorien ikke først og fremst er noe som skjedde for 100 år siden, men at det faktisk skjer i dag, mener han.

Steffensen mener at i enhver situasjon der noen gjør urett mot noen, er det to parter. Og for å kunne få til en forsoning må begge partene være til stede.

– Det som har vært til nå er i stor grad at den norske majoritetsbefolkningen glimrer med sitt fravær, sier Steffensen.

Alle er invitert

Sannhets- og forsoningskommisjonens sekretariatsleder Liss Ellen Ramstad er trygg på at kommisjonen oppfyller mandatet.

Liss-Ellen Ramstad

Liss Ellen Ramstad støtter seg til mandatet som er gitt, sier hun har forståelse for at en viss utålmodighet om å komme til kjernen i neste steg av arbeidet - som er forsoning.

Foto: Privat

Kommisjonen er opptatt av at majoritetsbefolkningen skal være med i forsoningsprosessen, sier hun.

Kommisjonen har siden oppstart i 2018 hatt 33 åpne møter, hvor majoritetsbefolkningen også har blitt invitert. I tillegg har de blitt invitert inn fra organisasjoner og kommuner til i overkant av 120 arrangement.

– Våre møter er rettet mot alle, ikke bare samene, kvenene, norskfinnene og skogfinnene, men også til resten av befolkningen. Så fra våre side så er det en åpen invitasjon, sier hun.

«Vakre er de ikke»

Ikke vårt ansvar

At Rolf Steffensen mener det er kommisjonens ansvar å sørge for forsoning, mener Ramstad er uriktig.

Kommisjonens oppgave er å berede en grunn for en forsoning gjennom sitt arbeid, sier hun.

Ramstad mener det handler om å justere forventningene til at det er kommisjonen som skal sørge for selve forsoningen i samfunnet.

– Det ligger ikke i vårt mandat å gjøre. Det er ikke vi som skal gå inn i konflikter, og prøve å få til forsoning lokalt, sier Ramstad.

Til nå har kommisjonen fått inn over 600 historier. I juni neste år skal de levere en rapport til Stortingets presidentskap. Der skal de foreslå tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, og tiltak for videre forsoning.

Korte nyheter

  • Kurssan galget eastadit seksuálalaš vuortnuheami

    Guolástanealáhusa stuorámus organisašuvnnat mannet oktii ráhkadit kursa mii galgá eastadit seksuálalaš vuortnuheami ealáhusas.

    Kursa lágiduvvo maŋŋel go maŋemus jagiid leat boahtán olu ovdamearkkat ovdán mas nuorra nieiddat guolástusealáhusas leat vásihan cielaheami, seksuálalaš vuortnuheami ja heajos láhttenvuogi dievdduin fatnasis, čállá Fiskeribladet.

    Fiskebåt ved Ingøy, Vest-Finnmark
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Oahppelåhko l lassánam dijmásj rájes

    Oahppujbessamlågo dán skåvllåjahkáj la boahtám. Knut Hamsun joarkkaskåvlån Hábmerin ja Stájgon Nordlandan oahppelåhko dán jage lassán dijmásj rájes.

    Dán jage l skåvlån 73 oahppe. Åvdep jage lij 58 oahppe.

    Tarjei Eck Hansen la skåvlå ådå jådediddje. Sån la dudálasj dán jage oahppujbessamlågoj, tjállá NuorttaSálto avijssa sijá næhttabielen. Valla sæmmi bále de javllá sjaddá hásstalus buorre ja stuoves lågoj åvddålijguovlluj.

    – Huksat buorre lågojda sjaddá stuor hásstalus boahtte jagijda. Diedon la ávvudahtte gå jagev álggep ienep oahppij gå dijmasj jage, ja ávvudallap buorre skåvllåbirrasijn bargatjit ja hábbmitjit, javllá Hansen.

    Knut Hamsun joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Paulsen / NRK
  • NRK Sámi taleanttaid vuosttaš bargobeaivi

    NRK Sámi taleantaprogramma čađahuvvo goalmmát geardde, ja odne lei dán jagaš taleanttaid vuosttaš bargobeaivi. Sii galget borgemánus geassemánnui oahpahallat ja ovdánit journalistan ja muitaleaddjin.

    Dán jagáš taleanttain leat girjás duogážat. Sii leat gaskal 18 ja 22 jagi, ja joavkun lea sis geográfalaš viidodat ja gielalaš valljivuohta.

    Oahpásnuva siiguin otná Geassesáddagis.