Hopp til innhold

Her er Riddu Riđđus nye sjef

Sandra Márjá West (27) er en gullsmed i emning. Snart skal hun smi den sjøsamiske urfolksfestivalen Riddu Riđđu som ny festivalsjef.

Sandra Márja West

EN DRØM: Hele livet hennes har Riddu Riđđu vært en del av Sandra Márjá West. For henne er det en drøm å få lede festivalen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Det har vært en kjempefin dag. Det er stor stas å endelig få komme ut med nyheten om at jeg har fått jobben som Riddus neste festivalsjef, sier en smilende Sandra Márjá West til NRK.

27-åringen har allerede bred erfaring fra organisasjonsarbeid og politikk. Med seg tar hun sitt urfolksnettverk.

Jobbe med urfolksungdom fra hele verden er noe hun brenner for. Noe hun vil bringe inn i rollen som festivalsjef.

– Jeg har lyst til å starte prosjekter med urfolksungdom og lokale samiske ungdommer, forteller West.

Riddu Riđđu 2010.

FORNØYD: Riddu Riđđus styreleder Christina Henriksen er trygg på at West er den rette til å lede festivalen fremover.

Foto: Photographer: Marius Fiskum

Da har hun lyst til å ha fokus på duodji (samisk håndverk journ.anm.). Noe som kanskje ikke er så rart, for hun har utdanning i duodji fra Jokkmokk, og er i ferd med å avslutte gullsmedutdanningen sin.

– Hun er en del av sjøsamisk kultur

Under årets festival vil hun være under opplæring sammen med avtroppende festivalsjef Karoline Trollvik. I september tar West over ledelsen.

– Sandra er en del av den sjøsamiske kulturen og ikke minst Gáivuotna/Kåfjord. Hun kommer uten tvil til å løfte den verdifulle og viktige festivalen vår til nye høyder, sier den avtroppende Trollvik i en pressemelding.

Styreleder Christina Henriksen skriver i pressemelding at hun er svært fornøyd med valget av ny sjef.

Riddu Riđđu

VELKJENT: Slik ser det foran Riddu-scenen når det virkelig tar av.

Foto: Pressebilde / Riddu Riđđu

– Sandras mangeårige erfaring fra organisasjonsarbeid og frivillighet, og ikke minst i Riddu Riđđu, gjør henne godt rustet til å lede og motivere Riddu Riđđus stab videre, sier Henriksen.

100 kaker og ingen kakespade

Og Riddu-erfaring er noe West har. Hun har i flere år ledet ungdomssatsingen til festivalen. Festivalen er en møteplass for urfolksungdommer fra hele verden.

Hva er ditt beste minne fra Riddu Riđđu?

– Jeg husker åpningen av festivalen da Riddu Riđđu ble knutepunktfestival. Da hadde hele bygda bakt kaker til åpningen. Over 100 kaker skulle deles ut. Men så hadde ingen tenkt på kakespader!

– En halvtime før åpningen gikk det ut en felles sms som sa vi trenger kakespader. Og kakespadene dukket opp til rett tid. Det synes jeg sier noe om viljen til å løse problemer, sier West.

Festivalsjef Karoline Trollvik sammen med Dronning Sonja

DRONNINGBESØK: I fjor besøkte Dronning Sonja Riddu Riđđu. Her sammen med avtroppende festivalsjef Karoline Trollvik.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hun er også sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Det er klart at det kan føre til dobbeltroller, og det vil jeg for all del unngå. Rolleavklaring er noe jeg sammen med styreleder er i ferd med å avklare, sier West som er svært klar for drømmejobben sin.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK