NRK Meny
Normal

Sandra Andersen Eira – 3. kandidat for NSR i Ávjovárri valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Sandra Andersen Eira
Foto: Marie Louise Somby

Valgkrets/válgabiire: Ávjovárri
Parti/bellodat: NSR
Navn/namma: Sandra Andersen Eira
Alder/ahki: 30
Sivilstand/siviiladilli: (...)

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Alt hav og fjell kan tilby! Friluftsliv, ski, kajakk, scooter, seiling, toppturer, reise og se verden, nye opplevelser, møte nye mennesker og få et innblikk i deres livshistorier, kultur, historie, ekspedisjoner. Ekspedisjon Nordpolen er årets hobby.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største jeg har opplevd i livet er livet i seg selv, dagen da min datter ble født og dagen da jeg ble tante - som har vært de desidert største gavene jeg har fått og det som har beriket livet mitt mest, og dagen jeg valgte livet til sjøs – som ikke bare ga meg en yrkestittel, men også en livsstil, en yrkesstolthet, og en frihet verdt alle utfordringer man møter på til sjøs.

Hva gjør du når du skal koble av?

Det største jeg har opplevd i livet er livet i seg selv, dagen da min datter ble født og dagen da jeg ble tante - som har vært de desidert største gavene jeg har fått og det som har beriket livet mitt mest, og dagen jeg valgte livet til sjøs – som ikke bare ga meg en yrkestittel, men også en livsstil, en yrkesstolthet, og en frihet verdt alle utfordringer man møter på til sjøs.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Mitt største forbilde er alle de som har valgt å kjempe for sin lidenskap, gå sine egne veier uansett motgang, og som urokkelig baner vei for frihet. Inge Solheim og Jarle Andhøy er to som har all min respekt og beundring for deres livssyn, standhaftighet, og deres oppnåelser i livet. De er uten tvil to av de mest ekte menneskene jeg har hatt gleden av å kjenne, og bidrar på hver sine måter for et bedre samfunn og en bedre verden å leve i. Min eldste tante – som viet sitt liv til å ivareta en stor familie og videreførte historie, kultur og kunnskaper til generasjonene videre. Selv om talen var fornorsket, var hennes identitet og verdier urokkelige. Hennes styrke gjennom motgang, egenskap til å holde hode hevet uansett situasjon, og pågangsmot gjennom alle år, er verdt all heder og ære. Sist, men ikke minst: min datter, som i løpet av sine unge år har utvist en modighet, styrke, tålmodighet, og vilje til å la lykke være uovervinnelig, som er ubeskrivelig beundringsverdig og et forbilde for meg i mange situasjoner.

Jobb og studier

Fisker. Har tidligere vært mannskap i Finnmark, Troms og Nordland, både garn- og linefiske. Fisker nå i vest-Finnmark med egen sjark.

Morsmål/språk

Mitt morsmål er norsk. Forstår nordsamisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

April 2017 ble min debut innenfor politisk farvann, da som 3.kandidat for NSR. Er og styremedlem av Porsanger sameforening / Porsànggu Sàmiid Searvi.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Primærnæringer, da hovedsaklig fiskeripolitikk og sjøsamiske rettigheter, samt likeverd.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Sikre kystbefolknigens rettigheter for å ivareta bosetting langs kysten, sjøsamisk kultur, samt den mindre fiskeriflåtens forutsetninger.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Vi sier nei til gruvevirksomhet i samiske områder inntil lovverket er endret, slik at samiske primærnæringer har et vern mot inngrep.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Det handler om at man må sørge for at det er mulig å leve av reindrift for de som har det som levebrød. Blant annet må vi løse reindriftsutøveres rettigheter til arealer.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Det vi kan bidra med er blant annet å jobbe for å kunne tilby etableringstilskudd og midler til investeringer.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Utfordringene er mange, med både kultur, arv, yrke, samfunn og identitet som har en direkte, negativ effekt av en feilende fiskeripolitikk. Vi må sikre kystbefolkningens rettigheter så vi kan ivareta den mindre flåten, og gi distriktene mulighet til flere arbeidsplasser og mer fortjeneste av ressursutvinning.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Sametinget må jobbe opp mot myndighetene slik at NOU (Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk) blir gjennomført.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Jeg mener det er viktig at vi satser på arbeidsplasser både innenfor reiseliv / turisme, mat, friluftsliv, duodji osv, som sikrer at vi kan utnytte de ressursene og mulighetene vi har rundt oss og dermed kan bidra til en bedre samfunnsvekst og økonomisk stabilitet.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Likestillingssaken som satt holdningsproblematikken angående kvinner i manndominerte yrker på dagsorden i vinter, da som kvinnelig fisker, ga meg mange tankevekkere angående hvor omfattende dette problemet faktisk er i dagens samfunn innenfor alle yrker og landsdeler, men det ga meg også motivasjon til å ville ta tak i dette – ikke bare for meg, men forhåpentligvis for å kunne gjøre en positiv endring for flere. Det er absolutt noe jeg vil jobbe for å finne en løsning på, så alle – uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, alder, osv, skal ha likeverdige forutsetninger til yrkesvalg og trivsel.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Visot maid mearra ja várit sáhttet fállat! Olgunastineallin, čuoigat, kajakk, skohter, borjjastit, čohkkamátkkit, mátkkoštit ja oaidnit máilmmi, ođđa vásáhusat, deaivvadit ođđa olbmuiguin ja oažžut gova sin eallinhistorjjás, kultuvra, historjá, ekspedišuvnnat. Davvipola ekspedišuvdna lea dán jagáš astoáigedoaibma.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Stuorámus vásáhus lea iešalddis eallin, beaivi go mu nieiddaš riegádii ja beaivi go šadden «tante» – dát leat stuorámus skeaŋkkat maid lean ožžon ja mat leat riggudan mu eallima eanemusat, ja dat beaivi go válljejin eallima mearas – mii ii dušše addán ámmátnamahusa, muhto maiddái eallinvuogi, ámmátrámisvuođa, ja friddjavuođa, mii lea dan veara deaivvadit buot hástalusaiguin mat čuožžilit go lea mearas.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Leat dušše guokte saji gos sáhtán vuoiŋŋastit: go lean mearas dahje váris. Ii mihkke eará leat nu vuoiŋŋastahtti dahje buoret terapiija go návddašit várddus várrečohkas, ráinnas áibmu, nástealbmi ja guovssahasat, dolla ja buorit fearánat.

Dahje meara vilda luondu go gullojit bárut ja davvebiegga, goaskin mii girddaša bajábealde ja bossut mat stohket fatnasa guoras dan botta go beaivváš luoitáda ja badjána, ja dovdat vuollegašvuođa maid elemeanttat addet ja eallima duohta meinet. Čáppat, vilddas ja albma.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu stuorámus ovdagovat leat buohkat geat leat válljen rahčat iežaset áŋggaštusa ovddas, vázzán iežaset luottaid vaikke leat deaivvadan goarádusaiguin, ja geat stargadit leat luottaid ráhkadan friddjavuhtii. Inge Solheim ja Jarle Andhøy leaba guovttis geaidda mun čájehan buot iežan respeavtta ja hervvošan sudno eallinoainnu, ceaggáivuođa, ja sudno olahusaid eallimis.

Soai leaba eahpitkeahttá guokte albma olbmo geaid mus lea leamaš illu dovdat, ja váikkuheaba goabbat ládje buoret servodahkii ja buoret máilbmái gos sáhttá eallit.
Mu boarráseamos «tante», gii bijai iežas eallima fuolahit stuora bearraša ja viidásitdolvon historjjá, kultuvrra ja máhtu buolvvaide mat su maŋis bohte.

Vaikko giella lei dáruiduvvan, de su identitehta ja árvvut ledje stargat. Su vuoibmi lossa áiggiid čađa, iešvuohta doalahit oaivvi badjin vaikko makkár dilálašvuohta čuožžila, ja áŋgirvuohta buot daid jagiid, ánssáša buot gudni.

Mu nieiddaš, gii ii leat nu boaris vel, lea čájehan duostilvuođa, givrodaga, gierdevašvuođa ja áigumuša diktit leat birgemeahttumin, juoga maid mun čilgetmeahttun olu hervvošan ja son lea ovdagovva munnje máŋgga dilálašvuođas.

Bargu ja oahppu

Guolásteaddji. Lean ovdal leamaš veagas Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas, sihke fierbme- ja liidnabivddus. Dál guolástan Oarje-Finnmárkkus iežan šárkkain.

Eatnigiella/giella

Eatnigiella lea dárogiella, ipmirdan sámegiela, muhto human dárogiela.

Politihkkalaš duogáš

2017 cuoŋománu ledjen debutánta politihkas, goalmmát evttohussan NSR:s. Lean maid Porsáŋggu Sámiid Searvvi stivramiellahttu.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Vuođđoealáhusat, váldonjuolggaduslaš guolástanpolitihkka ja mearrasámi vuoigatvuođat, ja dásseárvu.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin man Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sihkkarastit riddoálbmogiid vuoigatvuođaid vai vuhtii váldit ásaheami riddoguovlluin, mearrasámi kultuvrra, ja dan unnit guollefatnasa eavttuid.

Čilge manne/manne eai galggaše minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Mii vuosttaldit ruvkedoaimmaid sámi guovlluin dassážii go láhkaortnet lea rievdan, vai sámi vuođđoealáhusain lea gáhtten sisabahkkemiid vuostá.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Dás lea sáhka das ahte ferte láhčit dili nu ahte lea vejolaš eallit boazodoalus sis geain lea dát ealáhat. Earret eará fertet mii čoavdit boazodolliid vuoigatvuođat areálaide.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit ealáhusas / álgit ealáhussii?

Dat mainna mii sáhttit veahkehit lea earret eará bargat vai sáhttit fállat ásahandoarjaga ja ruhtademiid investeremii.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástusealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Hástalusat leat máŋggat, sihke kultuvrra, árbbi, virggi, servodaga ja identitehta dáfus, mas lea njulgestaga negatiivvalaš čuozahus boasttu guolástanpolitihkas. Mii fertet sihkkarastit riddoálbmogiid vuoigatvuođaid vai mii sáhttit vuhtii váldit unnit lahta, ja addit guovlluide vejolašvuođaid háhkat eambbo bargosajiid ja eambbo dietnasa resurssaroggamis.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi ferte bargat eiseválddiiguin nu ahte NOU čađahuvvo.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mun oaivvildan ahte lea dehálaš áŋgiruššat bargosajiide sihke mátkeealáhusas/turismmas, biepmus, olgodaddamis, duojis, ja nu ain, mat fas sihkkarastet ahte mii sáhttit ávkkástallat resurssaid ja vejolašvuođaid mat min birrasis leat ja nu sáhttit váikkuhit buoret servodatstuorrumii ja ekonomalaš stabilitehtii.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Dásseárvoášši mii lea dagahan miellaguoddováttisvuođaid guoskevaš nissonolbmuide dievdodominerejuvvon virggiin beaiveortnegii dálvet, nu go nisson guolásteaddji, bovttii máŋga jurdaga mus dan dáfus man viiddis váttisvuohta dálá servodagas lea buot virggiin ja riikaosiin, muhto dat movttiidahtii maid mu álgit bargat áššiin - ii fal dušše iežan dihte, muhto sávvamis sáhttit dagahit positiivvalaš rievdama eanet olbmuide. Dá lea eandalii juoga mainna mun áiggun bargat ja gávdnat čovdosa dasa, vai buohkat - beroškeahttá sohkabealis, čearddalašvuođas, oskkus, agis ja nu ain, galget leat ovttaárvosaš eavttut virgeválljemii ja loaktimii.