Sammen på scenen mot gruver

Den er blitt kalt den nye Altakampen. Den gang var det kampen mot statens kjempedemning. Det førte til den lenge etterlengtede samiske oppvåkningen i Norge.

Nå er det kampen om Gállok.

Kampen mot den internasjonale gruveindustrien.

Der samene på svenskside av Sápmi står på den ene siden – den svenske regjeringen på den andre. Reindrift kontra jernmalm.

• Les også: – Mineralstrategien tømmer språket for mening

– Det som berører mine naboer berører også meg

Ylva Maria Pavval (28) er fra Jokkmokk i Nord-Sverige, og medlem av Tuorpon sameby, som har sine områder sør for Gállok. Hun bor og jobber i Tromsø, og er med i «Gálloga skihpárat Romssas» (Gállok sine venner i Tromsø) som engasjerer seg i kampen mot gruvedriften i Sápmi.

Den engasjerte unge samen har svart på henvendelsene fra NRK via e-post.

Hvordan berører gruveplanene i Gállok deg?

«Gállok ligger rett nord for området der mine rein beiter, og det som berører mine naboer berører også meg. Det handler ikke om og erstatning for arealene som reindrifta taper, men grunnlaget for reindriftas eksistens i området.»

• Les også: 150 vindmølleparker og gruver til Sápmi
• Les også: Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje

Et lokalsamfunn i endring

Hun forteller videre at det også handler om lokalsamfunnet Ylva er vokst opp i. Det er blitt en endring i hvordan folk er mot hverandre. Holdningen mot samer forandrer seg, og klimaet mennesker i mellom hardner til.

«På grunn av leteselskapets aktivitet kommer individer i konflikt med hverandre, kolleger, naboer og venner. Det er absurd, og veldig alvorlig dersom det er noe som kommer med prospekteringen; det som skjer i Jokkmokk nå har endret seg tidligere og kommer til å endre seg igjen, om vi ikke setter en stopper for det.»

Hvorfor mener du det er viktig å vise motstand?

«Den gruvepolitikken som føres i Sverige nå er kortsiktig og uholdbar. Den mangler fullstendig langsiktig perspektiv. Man skal kunne leve av denne grunnen i generasjoner etter oss, og vi må bygge et samfunn som forvalter den godt. Vi må vise motstand, mobilisere oss og stå sterke mot den rovdriften som skjer i vår utmark.»

600 deltok i demonstrasjoner i Stockholm

Gruvemotstanden er voksende, den kuliminerte i en storstilt demonstrasjon i Stockholm hvor ca. 600 personer deltok. Jokkmokk Iron Mines, som leter i Gállok, måtte stoppe opp sprengningene en stund på grunn av demonstrantenes aksjoner.

Nå får de kjempende støtte fra norskside av Sápmi. I form av en konsert der artistene stiller opp gratis. En konsert som nettopp «Gálloga skihpárat Romssas», sammen med Samiske studenters forening i Tromsø, har tatt initiativ til.

• Les også: Maner til Finnmarksaksjon mot forgifting fra gruver
• Les også: – God dag, Giske! – Økseskaft

En viktig kamp for artistene

En av artistene som skal spille under konserten i Tromsø er Sara Marielle Gaup Beaska.

Hvorfor stiller du opp?

– Dette er en viktig sak. Vi har ingen en lovbeskyttelse for våre rettigheter, forteller hun.

For heller ikke samer på norskside av Sápmi har fått noen lovfestet garanti for å få ta del i inntektene fra ressursene gruveselskapene får hente ut i områdene deres.

Den samiske artisten, som kanskje er mest kjent fra gruppa Adjágas, skal denne gangen fremføre tradisjonelle joiker alene. Hun skjuler ikke sitt engasjement.

– Jeg gleder meg til konserten, det blir kjempe gøy!

Også Marita Isobel Solberg sammen med bandet sitt Mara & The Inner Strangeness opptrer under konserten.

«Gruvedriften er en kortsiktig «glede», en inntektskilde som løser midlertidige problemer og som vil ramme generasjoner og natur negativt i mange fremtidige generasjoner.», sier Solberg i en pressemelding.

• Les også: – Er gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?
• Les også: En tidligere synder skal bli bærekraftig

Sju artister stiller til motstandskonsert

I tillegg til henne skal disse innta scenen på Kulturhuset i Tromsø fredag den 29. november: Niko Valkeapää, Ivvár, Ailu Valle, Kommerkoret Ultima Thule og Kalle med Arctos.

Musikk er som kjent et godt egnet våpen i kampen mot urettferdighet, og har alltid vært et viktig instrument i oppvåkningen og opplysningen av folk.

Mange lurer på om gruvestriden kan føre til at svenske myndigheter åpner opp øynene, og endelig ratifiserer ILO-konvensjonen. Den internasjonale konvensjonen som skal beskytte urfolksrettigheter.

En konvensjon som land som nesten samtlige land i Sør-Amerika har ratifisert.