Hopp til innhold

Willys samlivsbrudd skapte rot med reiseregningene

Ap-topp Willy Ørnebakk har brukt nesten to år på å rydde opp i rotet med reiseregningene sine til Sametinget. Nå forteller han for første gang om bakgrunnen til kaoset og regelbruddet.

Willy Ørnebakk

Aps Willy Ørnebakk føler seg endelig ferdig med reiseregningsrotet. Her er han på vei til Aps samepolitiske konferanse i Bodø.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg gjennomgikk en spesiell fase i mitt liv med samlivsbrudd. Det førte til et skifteoppgjør, avslutning av firmaet og overdragelse gårdsdrifta til min datter. Dette var en kaotisk periode av mitt liv, sier han i et intervju med NRK.

Nederst i artikkelen kan du klikke deg inn og høre hele intervjuet med Ørnebakk.

– Rakrygget

52-åringen som er Arbeiderpartiets mest aktuelle kandidat til presidentvervet på Sametinget, mener at han i dag endelig er ferdig med saken om reiseregningene.

– Selv om det har vært mye fokus på dette i media, så kan jeg i dag stå rakrygget og si at jeg har avsluttet skifteoppgjøret og mitt forrige liv på en verdig og ordentlig måte. Jeg er klar til å gå videre, sier Ørnebakk til NRK nå.

NRK avdekket i desember 2010 at Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Sametinget ikke hadde levert reiseregninger til Sametinget de tre siste årene. Han fikk kraftig refs fra møtelederskapet.

Refset for regelbrudd

– Vi anser regninger fra flere år tilbake i tid som uakseptabel overskridelse av fristen, og et brudd på regelverket som vi ikke kan la være å påtale, skrev møteleder Jarle Jonassen i et brev 7. desember 2010 til Ørnebakk.

Irettesatt ble han også i 2006 fordi han leverte inn reiseregninger som var to år gamle.

En ny gjennomgang av oversikten på Ørnebakks reiseregninger som NRK har gjort, viser at han så sent som i november i fjor leverte inn 28 reiseregninger. Ni av disse var fra 2010, mens de resterende 19 gjaldt for 2011.

Det samlede beløpet for regningene var 59.236 kroner, og Sametinget utbetalte dette i januar i år. I utgangspunktet var dette et nytt brudd på de interne retningslinjene:

«Krav om godtgjørelse og krav om dekning av utgifter skal fremmes til Sametinget så snart som mulig og senest en måned etter at oppdraget er utført eller utgiften er pådratt.»

Denne regelen endret Sametinget i desember i fjor, og fra 1. mai i år er fristen på reiseregninger tre måneder.

Nå velger den markante og erfarne politikeren å fortelle om årsaken til at han havnet på kraftig etterskudd med dette.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Egil Olli (t.v.) og Willy Ørnebakk

Her er Willy Ørnebakk (t.h.) på reise sammen med president Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Måtte akseptere

– Jeg har sagt tidligere at i en hektisk hverdag så har det blitt slik. Arbeids- og livshverdagen går stort sett hand i hand. Jeg har vært igjennom en fase i livet som jeg kan jobbe meg videre i fra, sier Ørnebakk.

På grunn av samlivsbruddet så han seg nødt til å skaffe en fullstendig oversikt over alle utestående krav han hadde – også i Sametinget.

Dette startet hele prosessen. Ørnebakk forteller at han først sendte inn tre reiseregninger like før foreldelsesfristen høsten 2010. Sametinget utbetalte dette, og fikk samtidig beskjed om å komme med andre reiseregninger hvis han hadde det.

– Etter lang betenkningstid, så fulgte jeg rådene fra mine medhjelpere og advokat, og leverte inn dette. Det gikk langt ut i 2011 før jeg selv aksepterte at dette var nødvendig å gjøre. Først leverte jeg inn reiseregninger for 2009, og noen uker senere for 2010. Før utgangen av 2011 ble de siste reiseregningene sendt inn. Da var alle mine fordringer som kunne bringes inn i skifteoppgjøret kommet på plass, forteller han til NRK.

I løpet av februar-mars i år var skifteoppgjøret bragt i orden.

– På morostripa til Ságat

– Jeg har på grunn av personlige forhold satt meg selv i denne situasjonen. Samtidig har jeg tatt dette valget for å få avsluttet et kapittel. Jeg var lenge veldig usikker på hvordan jeg skulle håndtere dette, men etter hvert fulgte jeg rådene fra min advokat, sier han.

Ørnebakk skal denne helgen være på Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse i Bodø. Han er klar over at reiseregningssaken kan føre til en del spørsmål, men opplever likevel ikke dette som en stor belastning for ham selv.

– Det kan jo være gøy å være på morostripa til Ságat omtrent hver uke, men jeg håper dette i dag kan være et tilbakelagt stadium. Jeg mener at jeg gjorde det riktige. Alle andre og jeg selv vet at jeg ikke har overholdt den interne fristen for levering av reiseregninger, men nå er jeg ferdig med dette, sier han til NRK.

Arbeiderpartiet avgjør 8. desember hvem som blir partiets president- og visepresidentkandidat. Dette skjer i Tromsø.

Problematisk å styre 400 millioner kr?

Hvis Ap vinner valget og Ørnebakk blir president, blir han den øverste ansvarlige for et budsjett på nærmere 400 millioner kroner.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk er en av kandidatene til å overta etter Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hvordan skal du forvalte nærmere 400 millioner kroner når du ikke klarer å holde styr på dine egne reiseregninger?

– Selvfølgelig har dette streifet meg. Verden er slik at alt som du gjør får oppmerksomhet, og er med deg på veien videre. På den annen side er det jo ingen urettmessigheter av anskaffelser. Dette er reelle kostnader som jeg har fått tilbakebetalt. Det eneste jeg har overtrådt er Sametingets egne retningslinjer. Jeg tror jeg aldri hadde satt meg inn i denne situasjonen hvis det ikke var for livssituasjonen jeg sto opp i, svarer han.

Hvis han skulle bli president, så er han trygg på at Sametingets administrasjon og politiske ledelse vil være i stand til å styre økonomien på en forsvarlig måte.

– Selvfølgelig skal også jeg følge opp de linjene som Sametinget har trukket opp, sier Willy Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK