Hopp til innhold

Samlet til kamp mot grønn kolonisering

Denne uken begynte rettssaken i Oslo tingrett mellom Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og Eolus Vind.

Demonstrasjon mot vindkraft

LA FJELLENE VÆRE: Baajh vaeride årrodh! er parolen til de som kjemper mot vindkraftutbygging i reindriftsområder.

Foto: Per Inge Oestmoen / Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sammen med miljøorganisasjonen Motvind Norge har reinbeitedistriktet saksøkt vindkraftselskapet Eolus Vind. De mener selskapet bryter grunnlovens paragraf 108 og 112.

Retten til å uhindret kunne flytte med rein og til å ha faste flytteleier er en grunnleggende del av reindriftsretten.

– Vi kommer ikke til å gi oss i kampen om urfolks rettigheter eller folks rett til natur. Dette handler også om å ta vare på Europas siste villmark, sier generalsekretær i Motvind Norge, Rune Haaland.

Det er satt av fire dager til rettssaken, som avsluttes torsdag 24. september.

Til kamp mot vindkraftutbygging

Reineiere fra områder berørt av vindkraft og vindkraftmotstandere holdt en markering på holdeplassen til Oslo tinghus.

Maja Kristine Jåma

VIL STOPPE UTBYGGING: Sametingets politiske rådgiver Maja Kristine Jåma (27).

Foto: Per Inge Østmoen / Privat

De vil ha den pågående utbyggingen av vindindustrianlegget på Øyfjellet ved Mosjøen i Vefsn kommune stanset.

– Det kjennes veldig spesielt å stå her utenfor Oslo tingrett og å være vitne den uretten Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har måttet tåle. Vi kan ikke akseptere at denne utbyggingen skjer.

Det sier Maja Kristine Jåma fra Fosen reinbeitedistrikt og politisk rådgiver i sametingsrådet.

– Jeg forstår Jillen-Njaarkes ønske om å bevare flyttleia og kalvingslandet. Disse områdene er viktig for i det hele tatt å drive med reindrift, sier Jåma.

Hun mener at et vindindustriområde ikke er forenlig med reindrift.

72 vindturbiner

Det er det svensk-tyske vindkraftselskapet Eolus Vind som står bak utbyggingen. Arbeidet startet i vinter.

Planen er å bygge 72 vindturbiner på områdene hvor det i dag beiter omlag 2000 rein.

Saken engasjerer. I juni opprettet Motvind en innsamlingsaksjon. På få dager fikk de inn mer enn 400.000 kroner.

I Eolus Vind mener de at selskapet ikke har gjort noe galt.

Ørjan Thorstensen Rosvold, byggeprosjektleder Eolus Wind

VIL FORTSETTE UTBYGGING: Ørjan Thorstensen Rosvold, byggeprosjektleder i Eolus Vind.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Prosjektleder i Eolus Vind, Ørjan Thorstensen Rosvold, minner om at saken har vært kjent siden 2014.

– Alle parter har deretter hatt mulighet til å komme med innspill, før utbyggingen til slutt ble formelt godkjent av Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) i desember i fjor, påpeker han.

Lederen i reinbeitedistriktet, Torstein Appfjell, kaller vindkraftutbyggingen for grønn kolonisering.

Torstein Appfjell.

VIL STOPPE UTBYGGING: Leder i Jillen-Njaarke, Torstein Appfjell.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Arealinngrepene er så store at det er grunn til å frykte. Særlig på vinterbeitet, som er de knappeste ressursene våre. Da er det et spørsmål om være eller ikke være for oss, sier Appfjell.

I Motvind Norge mener de at vindkraftutbygging er en uting.

– De ødelegger landet vårt. Og de fortsetter å gjøre det, også etter at alle bløffer og løgner er avslørt. Virkeligheten er her. Nå skal vi først beskrive dem med ord, sier Thorbjørn Lindseth i Motvind Norge.

Thorbjørn Lindseth

VIL STOPPE UTBYGGING: Thorbjørn Lindseth i Motvind Norge.

Foto: Per Inge Østmoen / Privat

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».+

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.