Hopp til innhold

Samiske kunstnerspirer lærer Street Art

Anders Sunna er kjent for sin politiske kunst. Denne uka har han vært i Karasjok for å lære kunstskoleelever hvordan det gjøres.

Anders Sunna

Anders Sunna er en samfunnsengasjert kunstner. I sitt virke som lærer håper han å stimulere folk til å ta standpunkt og å uttrykke det de mener.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Man må selv engasjere seg i samfunnsspørsmål for å gjøre samfunnet bedre. Det er derfor viktig å engasjere seg mer politisk. Men hvordan hver enkelt vil gjøre det, er deres beslutning, ikke min.

Det uttaler Anders Sunna (30) til Ođđasat, de samiske TV-nyhetene.

Den unge mannen fra Jokkmokk i Sverige har denne uka vært lærer for de seks elevene ved Kunstskolen i Karasjok.

Undervisningen har i første rekke dreid seg om tagging, det vil si hvordan lage kunst ved hjelp av spraymaling og plastfolie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kunstskolen i Karasjok - politisk kunst

Her er to av kunstverkene elevene ved Kunstskolen i Karasjok har laget under kurset med Anders Sunna.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kampkunstner

Börje Karl Anders Sunna, født 1985 i Jukkasjärvi forsamling i Norrbotten i Nord-Sverige, er en samisk konstner.

Sunna er oppvokst i en reindriftsfamilie i Kieksiäisvaara i Norrbotten, men er nå bosatt i Jokkmokk.

Hans kunst er politisk og handler om samisk historie og om hans families langvarige konflikt med länsstyrelsens rennäringsdelegation. Sunnas kunstarbeider i tjukke fargelag, graffiti, collageteknikk og trykk med motiv som skildrer undertrykkelse mot samer, blant annet tvangsflytting og raseforskning.

Sunnas kunst inngår i den offentlige utsmykningen av Gällivare tingsrätt, innkjøpt av Statens konstråd.

Samisk stipendutstilling

Dette flagget både begeistret og irriterte publikum da den ble vist i Senter for samisk samtidskunst i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det ble stor debatt i det samiske samfunnet da da den samisle stipendutstillingen ble åpnet i Karasjok 26. oktober 2013. Anders Sunna var der representert med et verk, der et sameflagg var dekorert med et Kalasjnikov maskingevær. Noen av de som så verket mente det ikke sømmet seg å tilsmusse flagget på denne måten. Andre igjen har stor sans for slik kunst.

Sin kunstneriske utdanning har Anders Sunna fra Konstfack i Stockholm, som er en statlig høgskole for kunst-, design- og kunsthantverk.

I januar i år laget Anders Sunna musikkvideoen «We are still here» sammen med den samiske stjerneartisten Sofia Jannok. I videoen får vi se Anders Sunna og Sofia Jannok sammen lage protestkunst i en granskog. I bakgrunnen ser vi noen reinsdyr og vi hører Jannoks sang «We are still here».

– Veldig interessant og lærerikt

Kunstskolen i Karasjok ble en egen stiftelse i 2004. Skolen ble godkjent som en tilskuddsberettiget privat videregående skole av Kunnskapsdepartementet i 2010, og for stipend og lån i Statens lånekasse.

02.09.2011 ble skolen offisielt åpnet.

I år er det bare seks elever ved skolen, og de er glade for å få en av de mest kjent unge samiske kunstnerne som lærer.

– Anders er en uredd kunstner, fastslår kunstskoleeleven Lisa Marie Boine.

Anders Sunna og Lisa Marie Boine

Kunstskoleeleven Lisa Marie Boine fulgte interessert med når Anders Sunna viste hvordan tagging på plastfolie fungerer.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det betyr mye for den unge kunstnerspiren å få lære nye kunstteknikker.

– Jeg har aldri før jobbet med tagging, og Anders gir meg gode råd, sier Boine.

Anders Sunna understreker at hans mål ikke er å utdanne flere politiske kunstnere, men å vise dem hvordan man kan gjøre det.

– Det er de selv som velger hva de vil gjøre, men det er fint hvis de ønsker å prøve å engasjere seg mer politisk. Det er selvsagt deres egen beslutning, og ikke min, understreker Sunna.

Kunstskolen i Karasjok - politisk kunst

Bjørkeskogen ved Kunstskolen i Karasjok er nå dekket med forskjellig gatekunst. Det er et interessant skue.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat