Hopp til innhold

– Fint å få vise kulturen vår til hele landet

Kor fra samiske områder setter pris på å være en del av salmemaratonen «Salmeboka minutt for minutt».

Lakselv kirkekor

Lakselv kirkekor kom til Karasjok for å synge salmer for hele det norske folk. Søndag formiddag er det et annet kor som opptrer i Karasjok kirke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Asfrid Karlsen
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er utrolig artig å være med på dette. Dette er et trekulturelt kor. Mange av medlemmene er sjøsamer, mens noen er sørfra og det er også noen kvener med. Jeg setter veldig pris på at vi på denne måten kan få vist det trekulturelle Porsanger på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid, sier Asfrid Karlsen.

Sjekk når de samiske og kvenske salmene synges

Hun er en av medlemmene i Lakselv kirkekor, som denne helga har tatt turen fra nabokommunen til Karasjok for å delta i den NRK2 sendte salmemaratonen «Salmeboka minutt for minutt»

– De som ser på programmet får blant annet høre salmer sunget på samisk og i koret vårt er det mange flotte folkedrakter. Noen stiller med tradisjonell kofte, mens andre på seg bunader som stammer lenger sørfra. Det er ennå ingen som har fått skaffet seg kvendrakten, opplyser Karlsen.

Hva synes du selv om salmer?

– Jeg synes det er veldig bra. Det gir meg en enorm glede og jeg får en sånn ro i hjertet av å synge, svarer Asfrid Karlsen.

– Blitt gjenkjent på gata

Det lulesamiske koret «Drag jiena» er en av korene som deltar i maratonsendingen fra Vår frue kirke i Trondheim.

Jon Isak Lyngman Gælok er en av de som synger i koret.

Jon Isak Lyngman Gælok

Jon Isak Lyngman Gælok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er utrolig artig å være med på dette. Vi har allerede nådd å synge flere ganger. Under pausene pleier vi å gå en liten tur på byen for å spise på kafe og å slappe av. Da pleier det å komme folk bort til oss å skryte av hvor fint de synes at vi synger. Jeg tror de kjenner oss igjen på grunn av at vi har kofte på oss. Hvis vi hadde hatt andre klær, så tror jeg vi hadde vært mindre gjenkjennelige, sier Gælok.

Den unge mannen er for tiden redaktør i det lulesamiske medietilbudet NoeriTV, som sendes på internett. Han har også jobbet i samisk barne-TV og vært skuespiller i «Pulk-klinikken».

– Vi synger salmene på lulesamisk. Det er veldig viktig for meg. I mitt vanlige arbeid i Nuoraj TV er min oppgave å synliggjøre det lulesamiske språket. Med salmesangen får jeg gjort det samme i fritiden også, sier Gælok.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Drag jiena

«Drag jiena» under en av dagens opptredener. Koret skal synge tre salmer rundt klokken 06.30 på søndag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Drag jiena» har blitt vist flere ganger på TV allerede. Og det krever sitt å være med på et opplegg der ting skjer hele døgnet, dag og natt.

– Natt til i dag var vi med klokken halvtre på natta. Så har vi blitt vist flere ganger i løpet av dagen. Søndag morgen skal vi være med rundt klokken 06.30. Det betyr at vi må komme til kirka klokken fem på morgenen for å varme opp stemmene og å forberede oss. Det betyr at det blir lite søvn på oss denne helge, sier Gælok.

Det synes ikke han er noe problem så lenge de er med på et så spennende opplegg.

Sakte-TV

Denne helga sender NRK en ny form for sakte-TV, der den nye salmeboka skal synges fra perm til perm.

En maratonsending på om lag 60 timer startet fredag klokken 12 på formiddagen og alle de 899 salmene skal synges vers for vers før det hele avsluttes søndag rundt midnatt.

«Salmeboka minutt for minutt» er et samarbeid mellom NRK og korbevegelsen i Norge samt Kirkerådet, som har laget salmeboka utgitt på Eide forlag, og Vår Frue kirke i Trondheim, der salmene skal synges og programmet sendes fra.

– Salmene er Norges kulturelle arv, og har vært sunget i generasjoner. NRK ønsker med prosjektet å vise fram bredden i Kultur-Norge. Det er stor koraktivitet i både byer og grender. Når det gjelder salmene så betyr de mye for folk, sier kringkastingssjef Thor-Gjermund Eriksen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.