NRK Meny
Normal

Samiske kommuner til departementet: – Vi blir hindret i utviklingen av samisk språk og kultur

Ordførerne i de samiske kommunene mener at budsjettutviklingen Sametinget og samiske formål har hatt de siste årene ikke gjør det mulig å realisere prosjekter og tiltak som fra deres side er høyt prioritert.

Ordførere

Nå har ordførerne i alle de ti kommunene som er i det samiske språkforvaltningsområdet skrevet og sendt brevet til kommunal- og moderniseringsdepartementet og finansdepartementet.

Foto: NRK

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2016 en bevilgning på 441 millioner kroner til Sametinget, som er en økning på 1,4 prosent, eller 5,6 millioner kroner. Med en pris- og lønnsvekst på 2,5 prosent, betyr det at Sametinget i realiteten får mindre å rutte med i 2016.

Skrevet felles brev til regjeringen

Nå har ordførerne i alle de ti kommunene som er i det samiske språkforvaltningsområdet, nemlig Snåsa, Lavangen, Karasjok, Porsanger, Tana, Røyrvik, Nesseby, Kåfjord og Tysfjord kommuner, gått sammen om å skrive et brev til kommunal- og moderniseringsdepartementet og finansdepartementet.

I tillegg til overføringer fra staten mottar disse kommunene midler fra Sametinget til skoler, barnehager, helse og kultur. Det er også mange virksomheter i disse kommunene som mottar tilskudd til næringsutvikling.

De ser det som selvsagt at midler fra Sametinget til skoler, barnehager, helse, kultur og næringsutvikling skal ha en vekst på lik linje med sammenlignbare formål i statsbudsjettet for øvrig.

«De siste tre årene har det ikke vært tilfellet, og for 2016 er det på vesentlige områder en realnedgang i Sametingets budsjett», skriver ordførerne i brevet.

Johan Vasara

Ordfører i Kautokeino Johan Vasara

Foto: Åse Pulk/NRK

Bekymret

Ordfører i Kautokeino Johan Vasara er bekymret over utviklingen.

– Realnedgangen i Sametingets budsjett har konsekvenser for kommunene.

Ordførerne ber derfor om at regjeringen raskt tar kontakt med Sametinget med sikte på å etablere en budsjettutvikling i tråd med forpliktelser som eksisterer og de behov de som språkforvaltningskommuner har.

Ordførerne forutsetter at Sametinget også gis en budsjettutvikling som samsvarer med de oppgaver de skal forvalte. De forutsetter også at Sametinget som folkevalgt organ skal ha forutsigbarhet og reell mulighet til å prioritere innenfor rammen av sitt budjett.

– Det gjør at vi kan ha en dialog med Sametinget, og sette krav til utforming av budsjett og prioriteringer. Slik som det er nå så er det nesten ikke vits å ta kontakt med Sametinget, sier Vasara.

Knut Inge Store

Ordfører i Nesseby Knut Inge Store

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Sliter med å gi tilbud de skal gi

Ordførernes vurdering er at de er i ferd med å bryte med forpliktelser de har, særlig overfor barn og unge som har krav på opplæring og utdanning i og på samisk språk.

Nessebys ordfører Knut Inge Store sier at det er tungt når de ikke kan gi innbyggerne det tjenestetilbudet de gjerne vil.

– Kommunene har for lite penger, og vi kan ikke gi det tilbudet vi gjerne vil gi.

Store forteller at det blant annet er vanskelig å finne samiske pedagoger til barnehagene, og en større stipendordning kunne løst problemet, men det har de ikke penger til.

– Det hadde vært fint å ha penger til en stipendordning, sånn at vi får søkere til stillingene og vi får styrket det samiske språk, sier Store.

Ordførerne håper nå at deres stemme er sterkere når de nå har gått sammen om å skrive brevet til regjeringen.

– Jeg håper at vi klarer å få mer penger til Sametinget og til kommunene, sånn at vi klarer å gi et bra tilbud til innbyggerne. Hvis vi skal styrke språket, så er vi nødt til å få mer penger, mener Store.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen og ordfører i Oslo, Marianne Borgen.

Ann Mari Thomassen

Foto: Mette Ballovara / NRK

Glad for initiativet fra ordførerne

Sametingsråd med ansvar for budsjett, Ann Mari Thomassen, takker ordførerne for at de er med på å synliggjøre saken.

– Vi er veldig glad for at andre også utenfor Sametinget ser hvor viktig det er at Sametinget har gode økonomiske rammer og at Sametinget får en reell økning i budsjettet, sier hun.

Hun mener at statsbudsjettet for 2016 betyr reelle kutt i samisk opplæring, kultur og samfunnsliv, og peker også på det hun mener er en forskjellsbehandling.

– Det har vært en satsing på museer, men ingen av de samiske museene var med i satsingen. Det har også vært en økning til norske kulturinstitusjoner og barnehager, men de samiske kulturinstitusjonene eller barnehagene fikk ikke en økning. Dette mener jeg er en forskjellsbehandling. Her tar man ikke hensyn til forpliktelser Norge har til å fremme og utvikle samiske språk, kultur og samfunn, sier Thomassen.

Hun mener det er på tide at Sametinget får mulighet til å konsultere om budsjettet.

– Vi har et årlig møte med finansministeren og kommunalministeren, men det er ingen konsultasjon om budsjettet og budsjettrammene. Nå trenger vi en annen budsjettordning i Sametinget, hvor vi får muligheten til å konsultere, sier Thomassen.

Vil drøfte problemstillingene senere

Kommunal- og moderniseringdepartementet mottok mandag 23. mai brevet fra ordførerne i de samiske språkforvaltningskommunene.

I en epost til NRK Sápmi skriver de at ordførerne tar opp flere problemstillinger som det er naturlig å drøfte videre etter at samisk språkutvalg har avlevert sin rapport til høsten. Departementet vil besvare henvendelsen fra ordførerne i et eget brev.