Hopp til innhold

ÁGY ute med ny musikk etter tre år

På den samiske musikkfronten er det langt fra stille for tiden, da flere artister har kommet med ny musikk.

ÁGY

ÁGY er tilbake med ny låt etter tre år.

Foto: Jens Kristian Nilsen / Jens Kristian Nilsen

– Det er helt fantastisk. Jeg har gledet meg til dette i flere år og endelig har det løsnet, det er så deilig å kunne gi ut musikk igjen, sier Agnete Båtnes Braaten kjent under artistnavnet ÁGY.

ÁGYs nylig utgitte låt She-Devil, er ei låt fra hennes nye album som kommer ut til høsten.

She-devil, ÁGY

Cover til ÁGYs nye låt, She-devil.

Foto: Sverre Simonsen / Sverre Simonsen

I følge henne selv har hun brukt de siste årene på å finne sitt sanne uttrykk, da hun følte det var på tide å bytte sjanger.

– Jeg har vært masse i studio med mange ulike produsenter, og så er jo dette resultatet med det nye rockete sounded som jeg vil vise.

Klar for Riddu Riddu

Nils Rune Utsi som er bedre kjent som SlinCraze, kom også nylig ut med sin nye låt Hástalusat, som betyr utfordringer. Rapperen bruker sin egen kultur som fundament for sine tekster.

Låten hans ble listet som en av ni topp norske sanger som kom ut på utslippsdagen av musikknettstedet, 730.no.

Rapperen SlinCraze

SlinCraze er klar for Riddu Riddu.

Foto: Mads Suhr Pettersem / Mads Suhr Pettersem

– Den handler om å leve livet, at man etter en periode med utfordringer bare må leve.

Slincraze har måtte avlyse flere konserter tidligere da han har gjennomgått cellegiftbehandling for lymfekreft , men på lørdag kveld avslutter han Riddu Riddu festivalen fra hovedscenen.

– Det blir spennende, jeg gleder meg veldig til å komme tilbake på scenen og gjøre det jeg kan best, sier Utsi.

Utsi er også veldig fornøyd med at de er flere samiske artister som gir ut ny musikk i disse tider.

– Det er helt perfekt, jo mer samisk musikk jo bedre, sier han fornøyd.

Glad for mangfold

I tillegg til ÁGY og SlinCraze har KEiiNO, Ivan Buljo og Iamsven, Martine Johanne og Lávre blant annet kommet med musikk den siste tiden.

Vanja Tørresdal fra Brekken i Trøndelag (20) er selv låtskriver. Hun er veldig glad for at det kommer ut så mye samisk musikk. Det skaper mangfold på musikkfronten. Selv har også hun har et ønske om å gi ut musikk en gang i fremtiden.

Vanja Tørresdal

Vanja Tørresdal (20) fra Brekken i Trøndelag er fornøyd med at det blir utgitt mer samisk musikk.

Foto: Samiske veivisere / Samiske veivisere

– Det er så bra og artig at det er så mange som har kommet på banen i det siste, sier hun.

Tørresdal har vært Samisk Veiviser i år, og har selv fått høre hvor lite kunnskap mange har om samer. Hun mener musikk er til stor hjelp for å vise den samiske kulturen også.

– Jeg synes det er veldig viktig å kunne få høre musikk på vårt eget språk, og så er det med på å normalisere samisk musikk slik at andre også blir vant til det, mener Tørresdal.

Hør noen av de nye sangene her:

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK