Hopp til innhold

Sosiale medier truer det samiske språket

Flertallet av de som har samisk som førstespråk skriver på norsk på sosiale medier. Professor Tom Moring ved Universitetet i Helsinki synes situasjonen er alvorlig.

Pc
Foto: Paul Sakuma / Scanpix

Professor Tom Moring har forsket på språkbruken i sosiale medier blant minoritetsspråklige i Finland og Skottland.

Forskningen viser at flertallet av minoritetsspråklige skriver på majoritetsspråkene på sosiale medier. Dette gjelder særlig blant unge.

– Særlig unge bruker mye tid på sosiale medier og mye av kommunikasjonen skjer der. Resultatet er urovekkende, sier han.

Kan slå ut begge veier

Moring forteller at i utgangspunktet kan sosiale medier være med å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Tom Moring

Professor Tom Moring mener det samiske språket blir borte i sosiale medier

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Når samisk brukes så lite, så er sosiale medier i realiteten med på å true og forringe det samiske språket.

– Når minoritetsspråkene ikke klarer å hevde seg mot majoritetsspråkene, så blir språket borte eller i hvert fall blir skriftspråket mye dårligere.

Professoren ser at i realiteten klarer ikke det samiske språket å hevde seg mot norsk i sosiale medier. Moring sier at det kan være flere grunner til at mange samiskspråklige skriver på norsk.

- Det kan være at man er usikker på hvordan man skal utrykke seg skriftlig på samisk og man er redd for å skrive feil. I tillegg er det vanskelig å finne samiske bokstaver på smarttelefoner og nettbrett.

Han tror også at mange skriver på majoritetsspråket for at flest mulig skal forstå og fordi det kan oppfattes som litt kulere.

Naturlig å skrive på samisk

Mikkel Rasmus Logje fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune er samisk språkambassadør og skriver på samisk i sosiale medier.

Mikkel Rasmus Logje

Spårkambassadør Mikkel Rasmus Logje oppfordrer til å skrive på begge språk.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Sametinget har satt i gang en kampanje hvor språkambassadørene skal få flere unge til å ta i bruk samisk.

Logje ble mer bevisst på sitt eget språkbruk i sosiale medier etter at han ble Sametingets språkambassadør.

– Samisk er morsmålet mitt og det språket jeg bruker daglig, derfor er det naturlig for meg å skrive på samisk i sosiale medier.

• Les også: Henne bør du snakke sørsamisk til

• Les også: Hils på språkambassadørene

Samisk taper på facebook

Når Logje bruker facebook ser han at også samisktalende bruker norsk for å kommunisere seg imellom. Dette synes han er ubehagelig og bekymringsverdig.

– Jeg er redd for at språket skal bli borte, spesielt skriftspråket når samisk gang på gang taper mot norsk.

Mikkel Rasmus Logje har følgende råd hvis man er redd for at ikke alle skal forstå;

– Skriv på begge språk, både norsk og samisk.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK