Hopp til innhold

Sosiale medier truer det samiske språket

Flertallet av de som har samisk som førstespråk skriver på norsk på sosiale medier. Professor Tom Moring ved Universitetet i Helsinki synes situasjonen er alvorlig.

Pc
Foto: Paul Sakuma / Scanpix

Professor Tom Moring har forsket på språkbruken i sosiale medier blant minoritetsspråklige i Finland og Skottland.

Forskningen viser at flertallet av minoritetsspråklige skriver på majoritetsspråkene på sosiale medier. Dette gjelder særlig blant unge.

– Særlig unge bruker mye tid på sosiale medier og mye av kommunikasjonen skjer der. Resultatet er urovekkende, sier han.

Kan slå ut begge veier

Moring forteller at i utgangspunktet kan sosiale medier være med å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Tom Moring

Professor Tom Moring mener det samiske språket blir borte i sosiale medier

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Når samisk brukes så lite, så er sosiale medier i realiteten med på å true og forringe det samiske språket.

– Når minoritetsspråkene ikke klarer å hevde seg mot majoritetsspråkene, så blir språket borte eller i hvert fall blir skriftspråket mye dårligere.

Professoren ser at i realiteten klarer ikke det samiske språket å hevde seg mot norsk i sosiale medier. Moring sier at det kan være flere grunner til at mange samiskspråklige skriver på norsk.

- Det kan være at man er usikker på hvordan man skal utrykke seg skriftlig på samisk og man er redd for å skrive feil. I tillegg er det vanskelig å finne samiske bokstaver på smarttelefoner og nettbrett.

Han tror også at mange skriver på majoritetsspråket for at flest mulig skal forstå og fordi det kan oppfattes som litt kulere.

Naturlig å skrive på samisk

Mikkel Rasmus Logje fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune er samisk språkambassadør og skriver på samisk i sosiale medier.

Mikkel Rasmus Logje

Spårkambassadør Mikkel Rasmus Logje oppfordrer til å skrive på begge språk.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Sametinget har satt i gang en kampanje hvor språkambassadørene skal få flere unge til å ta i bruk samisk.

Logje ble mer bevisst på sitt eget språkbruk i sosiale medier etter at han ble Sametingets språkambassadør.

– Samisk er morsmålet mitt og det språket jeg bruker daglig, derfor er det naturlig for meg å skrive på samisk i sosiale medier.

• Les også: Henne bør du snakke sørsamisk til

• Les også: Hils på språkambassadørene

Samisk taper på facebook

Når Logje bruker facebook ser han at også samisktalende bruker norsk for å kommunisere seg imellom. Dette synes han er ubehagelig og bekymringsverdig.

– Jeg er redd for at språket skal bli borte, spesielt skriftspråket når samisk gang på gang taper mot norsk.

Mikkel Rasmus Logje har følgende råd hvis man er redd for at ikke alle skal forstå;

– Skriv på begge språk, både norsk og samisk.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget