Hopp til innhold

Videregående skole satt i karantene

Mistenker korona-smitte ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Fasade samisk videregående skole, Karasjok

KARANTENE: Samisk videregående skole i Karasjok settes i karantene frem til lørdag.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Etter at skolen hadde besøk av en gruppe elever og lærere fra Nord-Troms, anbefalte smittevernlege Georg Nasr ved Karasjok kommune å sette hele skolen i karantene fram til lørdag.

– Bakgrunnen til dette er at vi betrakter elever og ansatte ved skolen som nærkontakter til en pasient vi har sterk mistanke om har koronasmitte, sier Nasr under et ekstraordinært møte med kommunen sent tirsdag kveld.

En av elevene i reisefølget på 31 personer utviklet symptomer på koronaviruset Covid-19 mandag kveld, med høy feber og luftveisinfeksjon.

– Symptomene forverret seg utover dagen tirsdag, forteller Nasr.

Eleven som er mistenkt smittet har vært på reise i Frankrike, på grensen til Nord-Italia, og har reist med tog som går inn og ut av Italia.

Folkehelseinstituttet råder alle personer som har vært i område med utbredt smittespredning om å holde seg hjemme i hjemmekarantene i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig om de har symptomer eller ikke.

Eleven besøkte skolen i en halvannen time. Hele reisefølget er nå satt i karantene, og blir sendt hjem onsdag.

Elever og lærere ved videregående skole i Karasjok anmodes til å holde seg hjemme frem til testsvaret er klart. Dersom prøven er positiv, vil skolen og reisefølget fra Nord-Troms settes i karantene i ytterligere 14 dager.

– Vi har diskutert dette med Folkehelseinstituttet, og konklusjonen er at vi skal behandle dette som et bekreftet tilfelle, sier Nasr.

Familier eller andre som er eller har vært i nærkontakt med elever eller lærere i karantene kan fortsette hverdagen som normalt.

Elev frustrert over skolen

En elev ved videregående skolen er frustrert over skolens rutiner i henhold til smittefaren ved å slippe inn gjester.

– De hadde ikke trengt å ta imot besøkende i disse korona-tider, spesielt ikke fra Troms hvor de vet det er bekreftede tilfeller.

Eleven som ønsker å være anonym, frykter å ha blitt smittet fordi eleven kjente en av de besøkende, og utvekslet en klem.

– Jeg er litt redd, men samtidig ikke. Det er litt fjernt. Men dersom vi har fått det, er det jo skummelt.

Den andre samiske videregående skolen i Finnmark, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, følger opp med sikkerhetstiltak.

Skolen stenger for besøkende for å hindre spredning av viruset, skriver de på sin Facebook-side, og begrunner det slik:

«Vi har ikke kontroll over hvor våre eventuelle gjester har reist fra eller hvem de har hatt kontakt med.»

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.