Hopp til innhold

– Vi har mye å lære av Morales

Saia Stueng (17) fra Karasjok gjorde alt hun kunne for å få snakke med Bolivias president, Evo Morales, og greide det til slutt.

Fikk møte Evo Morales

Saia Stueng fikk treffe Evo Morales
Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Jeg måtte kjempe mye for å få snakke med Morales. Det virket som om Sametinget og president Egil Olli gjorde alt for å hindre meg å snakke med han. Jeg vet ikke om vår president vil at de unges stemme skal høres.

Stueng forteller at ungdomsorganisasjonen, Noereh!, som hun representerer vil at samisk ungdom skal samarbeide med ungdom fra Bolivia.

– Må samarbeide

For å få dette budskapet frem til presidenten, så gjorde hun alt hun kunne for å komme i kontakt med presidenten. Etter at pressekonferansen var ferdig og president Morales var på tur ut av Sametinget, så grep hun tak i han og fortalte budskapet.

Saia Stueng møtte president Morales

Saia Stueng fra Karasjok fortalte prsident Evo Morals at urfolksungdom må samarbeide.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Det er viktig at også urfolksungdom møtes, og ikke bare presidentene. Hvis ikke vi unge står sammen, så er jeg redd for at urfolk ikke har noe fremtid.

President Morales ble begeistret for ordene til den unge jenta, og lovte holde kontakt med Sametinget om de utfordringene som er viktige for ungdom.

Fikk frem budskapet

Videre forteller den unge jenta at hun følte at hun måtte stå frem.

– Jeg tenkte at presidenten må få høre det vi samisk ungdom står for, og at samarbeid er viktig. Siden det ikke var andre unge som kom til Sametinget for å snakke med Bolivias President, så gjorde jeg det.

Saia Stueng er begeistret for måten Evo Morales fikk frem budskapet sitt på.

– Det var spesielt for meg å se han snakke om hvor viktig det er for alle at vi lever i pakt med naturen. De sterke ordene som han brukte gjorde virkelig inntrykk. Han inspirerte meg å fortsette med det arbeidet jeg gjør for å få frem urfolkspolitikk.

– Olli har mye å lære

Stueng mener at sametingspresident Egil Olli har mye å lære av Morales.

– Vi trenger en president som inspirerer og ikke bare snakker. Det er viktig at Olli blir flinkere å bruke urfolksperspektiv når han jobber med viktige saker, og tør å si med sterke ord det han står for.

Saia Stueng sa direkte til Bolivias president at han er et godt forbilde for urfolk over hele verden, og at hun håper at sametingspresidenten også blir det.

– Kan ikke sammenliknes

Egil Olli

Egil Olli har ikke ambisjoner å bli en slik president som Morales

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Sametingspresident Egil Olli hørte ordene til Stueng, og mener at det blir feil å sammenlikne han med Morales.

– Jeg tror der er vanskelig å bli et forbilde for hele verden, slik Morales er, og jeg har heller ingen ambisjoner om å bli det. Men jeg jobber så godt jeg kan for den samiske befolkningen, og andre urfolk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK