I disse dager avslutter rundt 60.000 tiendeklassinger sin grunnskolegang over hele Norge. Bare en liten del av alle disse elevene har hatt samiskundervisning på skolen. Elevantallet med samisk som førstespråk har holdt seg stort sett jevnt, men antallet andrespråkelever har gått kraftig ned siden 2005.
Undervisningen i samisk som førstespråk har lyktes, men det har derimot ikke undervisningen i samisk som andrespårk, sier språkforsker.
Kan engelsk mye bedre enn samisk
For elevene er det trasig at de ikke har fått lære mer samisk enn det de har.
16-åringen Ole Persen i Alta går snart ut av tiende klasse, og skulle ønske at han kunne bedre samisk enn det han gjør nå som han går ut av grunnskolen. Han synes det er synd og sier at det betyr han må ta mer samiskundervisning på videregående før han kan prate samisk flytende, og kanskje til og med kurs etter det.
Ole Persen går snart ut av grunnskolen. Selv om at han har hatt undervisning i samisk og engelsk like lenge, kan han engelsk mye bedre enn samisk. Han synes undervisningen for elever med samisk som andrespråk er altfor dårlig, og skulle ønske han kunne samisk bedre enn det han gjør.
Foto: Åse Pulk / NRK– Det er veldig leit. På en skala fra 1 til 10, der 10 er best og 1 er dårligst, ville jeg vært på 3, sier han.
Engelsk kan han derimot snakke flytende i motsetning til samisk, til tross for at han har hatt undervisning i begge språk omtrent like lenge.
– Hadde undervisningen vært bra så antar jeg at jeg hadde kunnet snakke samisk omtrent flytende nå, sier han.
Stor nedgang i elevantallet
I Norge er det i år 2126 grunnskoleelever som har samiskundervisning. Litt under halvparten av dem, 916, har samisk som førstespråk og litt over halvparten, 1210, har samisk som andrespråk (hvor alternativene er samisk 2 eller samisk 3).
Raporter viser at i 1990 var det 621 elever som hadde samisk som andrespråk. Tallene gikk etter den tiden opp, og i 2005 var det 2057 elever med samisk som andrespråk. Etter det begynte det å gå nedover. I fjor var det 1196 elever som hadde samisk som andrespråk i grunnskolen. Dette skoleåret gikk riktignok tallet opp med 14 elever, til 1210.
– Dette viser ikke at nedgangen har stoppet, men det er et positivt tegn at det har gått litt opp siste skoleår, sier Todal.
Samisk-undervisningen er ikke bra nok
Professor Jon Todal på Samisk høgskole har flere ganger sagt at nedgangen i antallet andrespråk-elever viser at undervisningen ikke har lyktes. Han forteller også en stund så gikk antallet opp og at det nådde en topp i 2005, og at når det er snakk om nedgang nå så er det i forhold til det antallet som var det året. Men hva som er årsaken til at det har blitt så mange færre elever er han ikke sikker på, men at fagplanen falt bort den gangen kan ha noe å si.
En annen grunn kan være at mange av disse elevene bor utenfor de samiske forvaltningsområdene, og der har det vært til tider store problemer med å få samiskundervisningen til å passe inn i skolehverdagen. Noen steder har elevene kanskje måttet ta undervisningen på kveldstid, eller foreldrene må ha valgt bort et annet fag for at barnet skal kunne få muligheten å lære samisk.
– Jeg tror mange slike dårlig praktiske løsninger har gjort litt slitasje, sier Todal.
En tredje ting som spiller inn er at selv om selve undervisningen sikkert har vært god er denne undervisningsmodellen og måten undervisningen er organisert på kan ha gjort at mange av elevene ikke har blitt aktive brukere av språket.
Noe må gjøres
Todal forteller at modellen for førstespråksundervisningen er en såkalt sterk modell, og at de ser at den fungerer. Men den modellen som er brukt for andrespåksundervisningen er en såkalt svak modell, og de ser at den ikke er noe god og har gjort det problematisk for samisk som andrespråk.
Han mener at noe må gjøres med situasjonen, at man for eksempel kan gi andrespråkselevene mer undervisningen på samisk også i andre fag, men at det er noe som også kommer til koste mer. Men det er lov og det er ingenting i læreplanen som hindrer å innføre en sterk undervisningsmodell også for samisk som andrespråk.
– Så vil man oppnå kravet om tospåklighet så er man nok nødt til å gjøre slike tiltak, sier han.
Han forteller også at i andre land har de en språkbadsmodell som vil si at tospråkselever som har minioritetsspråk som andrespråk blir undervist på minioritetsspråket. Dette er også mulig å gjøre i Norge, men at den må tilpasses.
– Denne undervisningsmetoden er mye mer effektiv enn den som er i dag, forteller han.
Usikker om samisk-undervisning var riktig valg
Tiendeklassingen Ole Persen mener at blandt annet større klasser med andrespråkelever hadde vært bra, og en ordentlig læreplan.
– Slik som det er nå så har vi jo for eksempel ikke noe mål som vi må oppnå hver uke og ingen sjekker hva vi egentlig har lært, forteller han.
Moren hans Heidi Persen har alltid villet at hennes barn skal lære samisk. Hun er selv oppvokst i et kystsamisk samfunn hvor de snakket samisk hjemme. Men når samisk undervisningen ikke har vært god nok og de i tillegg har måttet velge bort enkelte fag til fordel for samisk, så har hun mange ganger tenkt om de gjorde riktig valg for barna.
Hun har flere ganger tatt dette opp med skolen og andre instanser i håp om forbedring uten at det har skjedd noe større.
– Jeg mener det må bli klare læringsmål for faget, lærerene må bli pliktige til å evaluere elevene og kartlegge læringen deres, og undervisningen burde følges opp mer av noen utenfra, avslutter hun.
