Det sier finske Mija Kärki som står, iført samiskinspirerte klesplagg, og selger honning på et julemarked i Oldenburg, Tyskland om det at klærne hun har på seg fører til økt salg.
– Jeg tror det er inntrykket som selger bedre, men jeg har ikke noe statistikk på det, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Er ikke same selv
Mija Kärki sier hun ikke har tenkt så mye over det at hun bruker samiske klær når hun ikke er same selv.
– Jeg har ikke tenkt så mye over det. Jeg syns det ser bra ut. Jeg har fått mange komplimenter på det, men jeg har ofte behovet for å forklare at jeg faktisk ikke er fra Lappland. Folk spør jo, så må jeg forklare.
Videre sier hun at hun ikke har hørt noen om det at hun bruker samiske klær selv om hun ikke er same.
– Det har jeg ikke enda hørt. Jeg kan forstå det synspunktet, men jeg tror at her i Tyskland ser ikke folk på det sånn. Det er bare et flott antrekk, og når jeg sier at noe av honningen kommer fra de nordlige trakter sier det fleste at det ser bra ut.
Ikke helt heldig
Samiske klær tiltrekker oppmerksomhet, enten det er kofta eller kofteinspirerte klær, sier direktør ved Duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta.
Hermansen Hætta syns det går greit når at man, i samiske områder, bruker samiskinspirerte klær, men at der ikke passer seg å bruke slike klær andre steder og av folk som ikke selv er samer hvis målet er å kunne selge flere varer.
– Det viser jo det at samiske klær fanger oppmerksomhet og folk syns det er fint, det er jo derfor de bruker det. Det er litt synd at de nyttiggjør seg av det samiske, at det ikke kommer samene til nytte, sier hun.
Det blir brukt slike klær av ansatte i servicenæringen, i for eksempel, Karasjok og Kautokeino, men Hermansen Hætta syns slikt går bra.
– De er jo selv samer de som går med det, og de bor i samiske samfunn. Det er, etter min mening, ganske gøy at vi får se våre tradisjonelle klesplagg, sier hun.
– Vil ikke bruken av slike klesplagg markedsføre samene over hele verden?
– Det vil det jo selvfølgelig gjøre, men vi vet jo det at historiebøkene ikke er skrevet at samer. Det vil jo være synd om det er der de får kunnskap om samene fra siden det ikke er samene selv som har skrevet det, sier hun.
Skal være ekte og autentisk
Prosjektleder i prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge, Beate Juliussen, sier at de som jobber med reiseliv med fokus på det samiske har veldig sterke holdninger til at det som presenteres og selges, skal være ekte og autentisk.
– Vi har veldig sterke holdninger til at det som skal selges og presenteres ut skal være ekte og autentisk, og at vi skal ha noen retningslinjer i forhold til det, sier hun.